Statistikkbilde+forside.jpg

Statistikk på asylfeltet 2018

Ann Magritt.jpg

Symbolpolitikk som undergraver integrering


VIKTIGE ASYLPOLITISKE TEMA I 2018:

Få et raskt overblikk ⌄

De tre siste årene har det kommet rekordlavt antall asylsøkere til Norge. Stengte grenser i Europa gjør at færre asylsøkere kommer seg hit, selv om stadig flere mennesker er på flukt i verden.

Etter en økning i asylankomster i 2015, fulgte kraftige innstramninger i asylpolitikk- og praksis – som utfordrer Norges internasjonale forpliktelser. Det er i strid med FNs flyktningkonvensjon at Norge fjernet rimelighetsvilkåret ved henvisning til internflukt i asylsaker. Norske myndigheter bryter flyktningkonvensjonen og menneskerettighetene ved å hindre tilgang til en rettssikker asylprosedyre for mennesker på flukt, hvis de kommer fra Russland til Norge over Storskog. Norsk praksis for opphør av flyktningstatus ved bedring av sikkerhetssituasjonen i hjemlandet, er også i strid med flyktningkonvensjonen. Asylsøkere får fortsatt ikke en tilstrekkelig rettssikker klagebehandling av asylsaken.

På enkelte områder har vi sett positiv utvikling i 2018. Barnefamilier interneres ikke lengre på Trandum utlendingsinternat, men på et mer familievennlig interneringssted. Etter ekstra bevilgninger til barnefaglig kompetanse i statsbudsjettet, har Utlendingsdirektoratet (UDI), Utlendingsnemnda (UNE) og Politiets utlendingsenhet (PU) samarbeidet om prosjektet Barn i asylkjeden A-Å – som blant annet har resultert i en nettside for barn som søker asyl i Norge. Politiets utlendingsenhet har utarbeidet en veileder, med mål om å gjøre tvangsreturer av barn mer skånsomt. Det er gjennomført et pilotprosjekt for identifisering av sårbare asylsøkere på Ankomstsenter Østfold. Til tross for dissens fra Fremskrittspartiet, sluttet Norge seg til FNs migrasjonsavtale i desember 2018.

Selv om det har vært positiv utvikling på enkelte områder, er asylsøkere ikke sikret en tilstrekkelig rettssikker behandling i Norge. På denne nettsiden kan du lese mer om de største utfordringene NOAS har sett i regelverk og praksis på asylfeltet i 2018.

RF2170714__SB_0077.jpg

Europas “løsning” for å håndtere asylankomster er å stenge grenser.

Utlendingsnemnda (1 of 2).jpg

Asylsøkeres rettssikkerhet er ikke god nok. I 2018 fikk bare 8 prosent av asylsøkerne mulighet til å forklare seg muntlig for Utlendingsnemnda.

Skjermbilde 2019-03-13 kl. 13.44.43.png

Barn som flyktet alene opplever brudd på FNs flyktningkonvensjon i Norge.

_DSC2545.jpg

Norges bruk av opphør er i strid med FNs flyktningkonvensjon og menneskerettighetene.

f3ce9a4a-03c0-467a-9c96-0e6e11b95cdf.jpeg

Det er tilnærmet umulig for flyktninger å søke beskyttelse ved den norsk-russiske grensen ved Storskog.

Domstol3.jpg

Kraftige innstramninger i asylregelverk- og praksis og mangelfull rettssikkerhet i Utlendingsnemnda, øker behovet for å prøve asylsaker i retten.

bed03.jpg

Beboere i asylmottak lever i fattigdom og matusikkerhet, og barn på flukt sikres ikke tilstrekkelig omsorg.

RF2204400_20181217__MG_9065_JV.jpg

I 2018 mottok Norge 2120 kvoteflyktninger gjennom FN, men ingen relokaliserte asylsøkere fra overbelastede land i Sør-Europa.

rahman08.jpg

Assistert retur er langt billigere og mer verdig enn tvangsretur. Likevel har satsing på assistert retur uteblitt.

 

 
Landprofiler.png

Utfordringer i Norges behandling av asylsaker fra enkeltland.