Stortinget bestemmer hvor mange kvoteflyktninger Norge skal ta imot hvert år.

Kvoteflyktninger gjennom FN

Norge henter hvert år kvoteflyktninger/overføringsflyktninger til Norge. Kvoteflyktninger er personer som vanligvis er registrert som flyktninger hos FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), og som verken kan returnere til hjemlandet eller bli integrert i landet de oppholder seg i. De har derfor behov for å bli overført til et trygt tredjeland. Kvoteflyktningordningen administreres av UNHCR.

Stortinget bestemmer hvor mange kvoteflyktninger Norge skal ta imot hvert år, og kvoten for 2018 ble vedtatt til å være 2120. For 2019 har Stortinget økt kvoten til 3000.

Justis- og beredskapsdepartementet bestemmer hvilke hovedgrupper av flyktninger som skal velges ut. UDI gjør den konkrete utvelgelsen av flyktninger.

Før kvoteflyktningene kommer til Norge, er det bestemt hvilken kommune de skal bo i. Kvoteflyktninger bor ikke i asylmottak når de kommer til Norge, men bosettes direkte i en kommune.

Les mer om kvoteflyktninger på UDIs nettside.

Syria-forliket om kvoteflyktninger

Syria-forliket ble vedtatt av stortingsflertallet i juni 2015. Ifølge avtalen skulle Norge hente 8.000 syriske kvoteflyktninger i løpet av tre år, og den norske humanitære hjelpen i nærområdene skulle økes med 250 millioner kroner i 2015.

Før forliket ble inngått, var det bestemt at Norge skulle ta imot 2.120 kvoteflyktninger i 2015 – derav 1.500 syrere. Fra 2016 kuttet imidlertid regjeringen antallet kvoteflyktninger fra andre land enn Syria. Avtalen om å hente hit flere syrere har derfor gått på bekostning av flyktninger fra andre land i krig og konflikt, i strid med forlikspartenes forutsetninger. Norge tok i de tre årene forliket gjaldt (2015-2017) imot henholdsvis 2.544, 3.170 og 3.120 kvoteflyktninger.

 
 

Relokaliserte asylsøkere

I desember 2015 vedtok Stortinget at Norge skulle ta imot 1.500 asylsøkere fra Italia og Hellas gjennom EUs relokaliseringsprogram. Målet med programmet var å oppnå bedre byrdefordeling i Europa, ved at asylsøkere hentes fra overbelastede land i Sør-Europa og får sin asylsøknad behandlet i et annet europeisk land.

Relokaliseringsprogrammet omfattet asylsøkere som hadde stor sjanse for å få beskyttelse. De aller fleste asylsøkerne som er relokalisert til Norge kommer fra Syria og Eritrea. Asylsøkerne kom til Norge i perioden oktober 2016 til august 2017.

Relokaliserte asylsøkere fra Sør-Europa går gjennom den vanlige asylprosedyren i Norge, og bor i mottak mens de venter på at asylsøknaden vurderes.

Norge mottok ikke relokaliserte asylsøkere i 2018, og det er ikke vedtatt at Norge skal motta relokaliserte i 2019.

Les mer om relokalisering av asylsøkere på UDIs nettsider