Afghanistan

Alvorlig sikkerhetssituasjon

FN har dokumentert at 11.000 sivile ble skadet eller drept i Afghanistan i 2018 som resultat av væpnet konflikt. Dette er en fem prosent økning sammenlignet med 2017. Ser man kun på antall drepte, var økningen på 11 prosent. Det var en betydelig økning i antall sivile skadde og drepte på grunn av selvmordsangrep. Nesten 30 prosent av de skadde og drepte i 2018 var barn. Kabul var den farligste provinsen for sivile i 2018.

Nye retningslinjer fra FN

I august 2018 kom FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) med nye retningslinjer for behandlingen av asylsøknader til personer fra Afghanistan. UNHCR er særlig bekymret for sikkerhetssituasjonen i Kabul, der FN har dokumentert det høyeste antallet sivile skadde og drepte i landet. Ifølge UNHCR utsettes sivile som deltar i daglige økonomiske og sosiale aktiviteter i Kabul for risiko for å bli rammet av den generaliserte volden i byen. 

I de nye retningslinjene konkluderer UNHCR med at internflukt til Kabul på generelt grunnlag ikke lenger er mulig på grunn av den nåværende sikkerhets-, menneskerettighets- og humanitære situasjonen. Med utgangspunkt i UNHCRs endrede retningslinjer, sendte Justis- og beredskapsdepartementet en instruks til Utlendingsdirektoratet i desember 2018, som på bakgrunn av sikkerhetssituasjonen i Kabul strammer inn bruken av internflukt dit. Internflukt til Kabul kan ifølge instruksen imidlertid brukes for enkelte grupper asylsøkere, og praksis er derfor fortsatt i strid med UNHCRs anbefalinger. 

Kabul var den farligste provinsen for sivile i 2018.

Etter instruksen fra departementet, har UDI i sitt praksisnotat for Afghanistan presisert at internflukt til Kabul i utgangspunktet vil anses som utrygt for barnefamilier uten nettverk og/eller ressurser og enslige mindreårige uten nettverk. Voksne menn og par uten barn kan i utgangspunktet fortsatt henvises til internflukt i Kabul, selv om de ikke har nettverk der. Men UDI understreker at det må gjøres en individuell vurdering i alle saker hvor sikkerhetssituasjonen vektlegges sammen med individuelle forhold (som nettverk, tilknytning og ressurssituasjon). Dersom UDI mener at Kabul ikke er et trygt internfluktområdet, vil det vurderes om det finnes et annet trygt og tilgjengelig område i Afghanistan det kan henvises til.   

Norge gjennomfører en stor andel av tvangsreturene fra Europa til Afghanistan, og er ett av kun tre europeiske land som tvangsreturnerer afghanske barnefamilier.  Foto: UNHCR/Jim Hyulebroek

Norge gjennomfører en stor andel av tvangsreturene fra Europa til Afghanistan, og er ett av kun tre europeiske land som tvangsreturnerer afghanske barnefamilier. Foto: UNHCR/Jim Hyulebroek

Det er i strid med FNs flyktningkonvensjon å ikke ha et rimelighetsvilkår når internflukt vurderes i asylsaker

Norsk praksis blant de strengeste i Europa

I april 2018 utga NOAS en rapport som viser at norsk Afghanistan-praksis er blant de strengeste i Europa. Kartleggingen omfatter 12 europeiske land.

Blant de undersøkte landene, er det kun Norge som ikke har et rimelighetsvilkår ved vurdering av internflukt i asylsaker. Henvisning til internflukt betyr at personer som vil være i fare ved retur til hjemstedet gis avslag på søknaden om beskyttelse, fordi de kan henvises til et annet trygt sted i hjemlandet. Etter at rimelighetsvilkåret ble fjernet som et innstramningstiltak i asylpolitikken i 2016, henviser Norge nå til internflukt selv i saker der det er urimelig. 

Det er i strid med FNs flyktningkonvensjon å ikke ha et rimelighetsvilkår når internflukt vurderes i asylsaker (les hvorfor her). Fjerningen av rimelighetsvilkåret har særlig rammet barn alene på flukt og andre sårbare grupper. 

NOAS ser i rettshjelpsarbeidet at norske myndigheter bruker landinformasjon strengt i Afghanistan-saker. Eksempelvis blir mange kvinner som oppgir frykt for æresrelatert forfølgelse ved retur på grunn av utenomekteskapelig forhold eller flukt fra tvangsekteskap, ikke trodd av utlendingsmyndighetene. Myndighetene viser da blant annet til at slike brudd mot tradisjoner og normer innebærer stor risiko i Afghanistan, og derfor anses som usannsynlige. NOAS mener at landinformasjon om situasjonen for kvinner i Afghanistan i flere tilfeller brukes for strengt og i for liten grad tar hensyn til individuelle forhold. At visse handlinger sanksjoneres strengt, betyr ikke at de ikke forekommer.

I perioden 2015-2017 tvangsreturnerte Norge flest afghanere med avslag på asylsøknaden sammenlignet med andre europeiske land. I 2016 sto Norge for 65 % av alle tvangsreturer fra Europa til Afghanistan. Norge er sammen med Danmark og Nederland de eneste landene som gjennomfører tvangsreturer av afghanske barnefamilier. I 2018 tvangsreturnerte Norge rett under 100 personer til Afghanistan


Foto ved link på forsiden: UNHCR/Jim Huylebroek