Tyrkia

Rikets tilstand_illustrasjoner 2019-10.png
Erdogans utrenskninger har drevet mange tyrkere på flukt til Europa

Forverret situasjon i Tyrkia

Etter det mislykkede kuppforsøket mot president Recep Erdogan i juli 2016, har den tyrkiske presidenten gjennomført storstilte politiske utrenskninger som har rammet alle samfunnsområder i Tyrkia. Journalister, advokater, dommere, lærere, opposisjonspolitikere, politi og militært personell har mistet jobben, blitt fengslet, torturert eller på andre måter straffet for påstått eller påvist kontakt med eller deltakelse i Gülen-nettverket, som sto bak kuppforsøket. Hardhendt utrenskning har sammen med fortsatt unntakstilstand bidratt til at det i dag ikke finnes reelt uavhengige medier i Tyrkia. 

Erdogans utrenskninger har drevet mange tyrkere på flukt til Europa. I 2018 var tyrkere den klart største asylsøkergruppen som kom til Norge. 

Ivaretar ikke flyktningers rettigheter

Tyrkia er det landet i verden som huser flest flyktninger og asylsøkere, hvorav den største gruppen er syrere. NOAS lanserte i februar 2019 en rapport om EU-Tyrkia avtalen og situasjonen for flyktninger i Hellas og Tyrkia. Rapporten viser at på grunn av Tyrkias reservasjon til FNs flyktningkonvensjon, får ikke flyktninger fra land utenfor Europa flyktningstatus og rettighetene som følger av konvensjonen. Syriske flyktninger i Tyrkia lever under midlertidig beskyttelse, som kan vare evig eller opphøre med umiddelbar virkning dersom myndighetene bestemmer det. Flyktninger fra Syria risikerer ulovlige deportasjoner og utsendelse til forfølgelse (refoulement). 

Til tross for den svært krevende situasjonen for flyktninger i Tyrkia, ønsker europeiske land å sende flyktninger tilbake til Tyrkia gjennom den såkalte EU-Tyrkia avtalen for å hindre mennesker på flukt å komme til Europa. 

Situasjonen for flyktninger i tyrkia er krevende.  Foto: UN Women

Situasjonen for flyktninger i tyrkia er krevende. Foto: UN Women

Får beskyttelse i Norge

Norske myndigheter ga opphold til 90 prosent av de tyrkiske asylsøkerne som fikk saken behandlet i 2018. Mange tyrkere som søker asyl i Norge oppgir at de frykter forfølgelse fra tyrkiske myndigheter fordi de har en tilknytning til, eller oppfattes av tyrkiske myndigheter å ha en tilknytning til, Gülenbevegelsen. Dersom norske myndigheter tror på disse anførslene og personene risikerer forfølgelse på denne bakgrunn, gis det beskyttelse etter flyktningkonvensjonen i Norge. 

Personer som er ansatt i politiet, militæret, rettsvesenet og i diplomatiet, er særlig utsatt for beskyldninger om tilknytning til Gülenbevegelsen. Norske myndigheter mener også at regimekritiske akademikere, journalister og personer med tilknytning til ulovlige kurdiske partier har behov for beskyttelse.