Fravær av politisk handling

Manglende rettssikkerhet i UNE fremkommer av en rekke utredninger og evalueringer. Graverutvalgets utredning fra mars 2017, peker på særlig to svakheter ved rettssikkerheten i dagens klageordning i asylsaker: Mangel på kontradiksjon og mangel på muntlighet. 

Det er ikke behov for ytterligere gjennomganger av UNE, det er behov for handling.

I regjeringens Jeløya-plattform fra januar 2018, heter det at regjeringen vil «gjøre en fornyet gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet». Samme formulering er med i Granavolden-plattformen fra januar 2019. Foreløpig har ikke nødvendige tiltak blitt iverksatt. Det er ikke behov for ytterligere gjennomganger av UNE, det er behov for handling.

Før Kristelig Folkeparti (KrF) gikk inn i regjering i januar 2019, fremmet representanter fra partiet et representantforslag i Stortinget om å styrke rettssikkerheten i asylprosessen. Ifølge forslaget ønsket KrF, i tråd med Graverutvalgets anbefalinger, å sikre full kontradiksjon i UNE og at et betydelig større antall personer gis mulighet til å forklare seg muntlig. Etter regjeringsutvidelsen, måtte imidlertid KrF stemme med regjeringen og mot sitt eget forslag da det ble behandlet i Stortinget i mars 2019. Regjeringen har flertall i Stortinget, og forslaget falt. 

Under debatten om representantforslaget i Stortinget, opplyste justis- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara om at regjeringen – med utgangspunkt i Granavolden-plattformen – arbeider med forslag til endringer i UNE som skal på offentlig høring. Det er foreløpig uklart om regjeringens forslag vil ivareta asylsøkeres rettssikkerhet i tilstrekkelig grad.

Mangel på kontradiksjon

Kontradiksjon er et grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp, og innebærer at asylsøkeren skal gis mulighet til å imøtegå UNEs argumenter og fremstilling av saken. Manglende kontradiksjon svekker rettssikkerheten, og er særlig alvorlig i asylsaker - der et galt vedtak kan bety at mennesker tvangsutsendes fra Norge til reell risiko for forfølgelse. Manglende kontradiksjon kan føre til at viktige opplysninger ikke kommer fram eller misforståelser ikke blir oppklart, og øker risikoen for at UNE fatter feil vedtak.

Manglende kontradiksjon kommer blant annet til syne ved at asylsøkeren/asylsøkerens advokat ikke får innsyn i hvilke vurderingstemaer UNE mener er avgjørende. UNE vurderer i en del asylsaker andre forhold enn UDI, uten at asylsøkeren gis mulighet til å uttale seg om de nye vurderingene.

Graverutvalget mener det bør tas inn en bestemmelse i utlendingsloven som styrker kravet om kontradiksjon i UNEs saksbehandling.

 
Det svekker asylsøkeres rettssikkerhet at svært få får muligheten til å forklare seg muntlig under klagebehandling i UNE.  illustrasjonsfoto: utlendingsnemnda

Det svekker asylsøkeres rettssikkerhet at svært få får muligheten til å forklare seg muntlig under klagebehandling i UNE. illustrasjonsfoto: utlendingsnemnda

 

Få får forklare seg muntlig

I følge utlendingsloven skal det gjennomføres nemndmøte i saker der det foreligger «vesentlige tvilsspørsmål», det vil si tvil om spørsmål som kan ha betydning for resultatet i saken. Det er den enkelte beslutningstager i UNE selv som bestemmer om det skal holdes nemndmøte i den enkelte saken. Dersom det gjennomføres nemndmøte, skal asylsøkeren ifølge utlendingsloven som hovedregel få mulighet til å forklare seg muntlig.   

i 2018 fikk kun 8 prosent av asylsøkerne mulighet til å forklare seg muntlig for UNE.

Et viktig formål med opprettelsen av UNE i 2001, var at flere søkere skulle gis mulighet til å forklare seg muntlig under klagebehandlingen. Men i 2018 fikk kun 8 prosent av asylsøkerne mulighet til å forklare seg muntlig for UNE.  

Muntlig forklaring er viktig for å opplyse saken og styrke den enkeltes rettssikkerhet, og vil bidra til at det fattes riktige vedtak. Muligheten til å bli hørt muntlig er viktig for opplevd og reell rettssikkerhet. Flere muntlige behandlinger vil gi UNEs avgjørelser mer legitimitet, både hos den vedtaket gjelder og i allmennheten.

Graverutvalget mener det bør vurderes en regelendring for at flere skal bli hørt muntlig i UNE.

 
 

Behov for topartsprosess

Den beste løsningen for å sikre full kontradiksjon og muntlig høring, er å innføre en topartsprosess i UNE – som man har i de tilsvarende klageorganene i både Danmark og Sverige. En topartsprosess ville innebære at førsteinstans i asylsaker, Utlendingsdirektoratet (UDI), møter asylsøkeren og hans/hennes advokat som motparter i UNE. Det ville blant annet innebære at UDI kan spørres ut om sitt avslag både av UNE og av asylsøkeren/advokaten. Les mer her.