For lite satsing på assistert retur

Regjeringen har de siste årene bevilget store summer til tvangsretur av personer uten lovlig opphold i Norge, mens satsingen på assistert (tidligere kalt frivillig) retur har uteblitt. Assistert retur er en langt billigere og en mer verdig løsning enn tvangsretur. 

Mange asylsøkere forstår ikke hvorfor de har fått avslag, og har et stort behov for informasjon og veiledning. Forståelse for vedtaket, konsekvensene av avslaget og reelle fremtidige alternativer er viktig, og ofte en forutsetning for, at asylsøkere skal velge assistert retur til hjemlandet. Informasjon og veiledning til barnefamilier er særlig viktig, for å forebygge pågripelse og internering av barn etter utløpt utreisefrist. Enslige mindreårige asylsøkere er en annen gruppe med særlig behov for informasjon og veiledning. 

Mange asylsøkere kvier seg for å oppsøke norske myndigheter, men har en lavere terskel for å oppsøke organisasjoner de har tillit til for å få informasjon og veiledning. Hittil har midler til slik veiledning kun blitt gitt i avbrutte, korte perioder, noe som gjør det vanskelig å etablere nødvendig kontakt og tillit blant asylsøkere. 

Det er behov for å etablere en fast veiledningstjeneste for asylsøkere med avslag, drevet av en uavhengig aktør. Et slikt tilbud må gjøres tilgjengelig for asylsøkere både i og utenfor mottak.

Ifølge den nye regjeringsplattformen fra januar 2019, ønsker regjeringen å legge til rette for flere assisterte returer. Det står at regjeringen vil «etablere program for frivillig retur i samarbeid med relevante organisasjoner». Det er foreløpig uklart hva et slikt program vil innebære, og når det skal implementeres.

Psykisk syke isoleres på Trandum

Mange personer med avslag på asylsøknaden, plasseres på Trandum utlendingsinternat i forbindelse med tvangsretur. På Trandum settes personer på sikkerhetsavdeling, som normalt innebærer isolasjon, på grunn av psykiske helseproblemer, selvskading eller selvmordsfare. Mindreårige har også vært plassert i denne avdelingen. 

Til tross for kritikk fra Sivilombudsmannen, er det ikke iverksatt tiltak for å hindre bruk av isolasjon overfor personer med alvorlige psykiske lidelser eller traumer. I et brev fra september 2018, påpeker ombudsmannen at «bruk av isolasjon overfor personer med alvorlige psykiske helseutfordringer gir høy risiko for brudd på forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling».

 
Mange asylsøkere forstår ikke hvorfor de har fått avslag, og har et stort behov for informasjon og veiledning.
Sivilombudsmannen har kritisert politiets bruk av isolasjon på Trandum utlendingsinternat overfor personer med alvorlige psykiske lidelser eller traumer.  Foto: Dag Ulvedal

Sivilombudsmannen har kritisert politiets bruk av isolasjon på Trandum utlendingsinternat overfor personer med alvorlige psykiske lidelser eller traumer. Foto: Dag Ulvedal

 
På Trandum settes personer på sikkerhetsavdeling, som normalt innebærer isolasjon, på grunn av psykiske helseproblemer, selvskading eller selvmordsfare.

Det er et privat firma som yter helsetjenester på Trandum utlendingsinternat, etter kontrakt med Politiets utlendingsenhet (PU). Sivilombudsmannen har påpekt at det skaper «store rolleutfordringer å ha sykepleiere ansatt i politiet og et privat legefirma med PU som eneste oppdragsgiver», og anbefaler at det etableres en ordning som sikrer at helsetjenester gis av helsepersonell med faglig uavhengighet. Sivilombudsmannen mener også at helsetilbudet på Trandum fremstår som underdimensjonert for å ivareta helsetilstanden til alle som interneres på en tilfredsstillende måte.

Ingen uavhengig tilsynsordning for tvangsreturer

Selv om Norge siden 2010 har vært forpliktet etter EUs returdirektiv til å føre et effektivt, uavhengig tilsyn med tvangsreturer, er det fortsatt ikke innført. Tilsynsrådet for Trandum har nylig fått sitt mandat utvidet, slik at rådet også skal føre tilsyn med tvangsreturer. Tilsynsrådet er imidlertid ikke tilstrekkelig uavhengig. Rådet oppnevnes og finansieres av Justis- og beredskapsdepartementet, og må avklare og budsjettere eventuell deltakelse på returtransport med Politiets utlendingsenhet – som er utøvende myndighet for tvangsretur.

Behov for returråd for barn

I rapporten Jeg har ikke gjort noe galt (2017), fant NOAS og Redd Barna at PU ved tvangsreturer ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til barnets beste, jamfør artikkel 3 i FNs barnekonvensjon. Rapporten viser at opplevelsen av (forsøk på) tvangsretur fra Norge har langvarige konsekvenser for barna, og flere av barna sliter fremdeles med frykt for politiet, søvnproblemer, manglende konsentrasjon på skolen og endret atferd. Barna beskriver særlig pågripelsen som en veldig skremmende opplevelse. 

I etterkant av rapportlanseringen, har PU invitert NOAS og Redd Barna til å forelese om rapporten for deres ansatte. Rapporten har blitt brukt av PU i deres opplæring av ansatte som jobber med tvangsretur. Det siste året har PU gjennomført et kompetanseløft, og har lansert en barnefaglig veileder for politiet i asylsaker og en praktisk barnefaglig veileder om pågripelse og uttransport. Det gjenstår å se hvordan veilederne vil påvirke praksis. 

NOAS mener det fremdeles er nødvendig med et uavhengig returråd for å kvalitetssikre at tvangsreturer gjennomføres i tråd med hensynet til barnets beste. Britiske myndigheter har hatt et returråd siden 2010. Det britiske returrådet gir tilbakemeldinger på myndighetenes plan for hvordan pågripelse og tvangsretur av barn skal gjennomføres. Rådet består av sosialarbeidere, helsepersonell og andre eksperter på barns helse- og omsorgssituasjon. Rådet fungerer som en sikkerhetsventil, og bidrar til oppfyllelse av menneskerettslige forpliktelser i praksis.