Omtrent 340 mottaksbeboere har oppholdstillatelse, men skal allikevel ikke bosettes.

Få i mottak

Ved utgangen av 2018 bodde det cirka 1100 barn og 2500 voksne på norske asylmottak. Den største gruppen mottaksbeboere venter på svar på asylsøknaden, mens omkring 1000 personer har fått avslag og har utreiseplikt. Etiopiere er den største gruppen med utreiseplikt. Litt under 800 av beboerne har oppholdstillatelse. Blant disse er personer som venter på bosetting, og personer som blir værende på mottak fordi de har en begrenset tillatelse som ikke gir rett til bosetting.  

Rekordlave asylankomster de siste tre årene har ført til en nedgang i antall mottaksbeboere fra over 30.000 i begynnelsen av 2016, til omkring 3600 ved utgangen av 2018. UDI har derfor lagt ned en rekke asylmottak, som har ført til at barn og voksne har måttet flytte mange ganger til nye mottak i nye kommuner. En situasjon som oppleves som svært vanskelig for mange.

 
 

Blir boende lenge

Omtrent 340 mottaksbeboere har oppholdstillatelse, men skal allikevel ikke bosettes. Personer som får oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, men som ikke har levert identitetsdokument til norske myndigheter, kan gis en tillatelse som ikke danner grunnlag for bosetting i en kommune. Tillatelsen må fornyes hvert år, og begrensningene oppheves dersom dokument innleveres. Norske myndigheters håp er at begrensninger i tillatelsen vil oppmuntre til fremskaffelse av identitetsdokument. 

Slike begrensede tillatelser gjør at personer med oppholdstillatelse i Norge blir værende på mottak, og ikke kommer i gang med livet her. Barnefamilier bosettes etter tillatelsen har blitt fornyet én gang, men på grunn av lang saksbehandlingstid blir familiene allikevel boende lenge i mottak.

 
Voksne og barn med begrensede tillatelser kan bli boende lenge på asylmottak.  Foto: Espen Rasmussen

Voksne og barn med begrensede tillatelser kan bli boende lenge på asylmottak. Foto: Espen Rasmussen

 

Fattigdom og matusikkerhet på asylmottak

En voksen beboer i ordinært asylmottak får i underkant av 2 500 kr i måneden. Det skal dekke mat, klær, medisiner, transport, telefon, hygieneartikler og andre nødvendigheter. Stønadene til beboere i mottak ligger langt under satsene for sosialhjelp, og enda lenger unna Forbruksforskningsinstituttet SIFOs referansebudsjett

Matsikkerhet er en grunnleggende menneskerettighet, nedfelt i FNs verdenserklæring om menneskerettighetene art. 25. FN har definert at matsikkerhet eksisterer når alle mennesker til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang til nok og trygg mat for et fullgodt kosthold som møter deres ernæringsmessige behov og preferanser, og som danner grunnlag for et aktivt liv med god helse.

OsloMet utga i 2018 funnene fra en studie om matsikkerhet blant 205 voksne mannlige og kvinnelige beboere på asylmottak. Studien viste at over 90 prosent er matusikre. For å forhindre matusikkerhet, anbefaler OsloMet blant annet at den økonomiske støtten til beboere i mottak økes.

 
 
De aller fleste asylsøkere får ikke lov til å ta lønnet arbeid mens de venter på svar på asylsøknaden

Brudd på barnekonvensjonen

Mens omsorgstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere under 15 år er regulert i barnevernloven, og det stilles krav til blant annet bemanning, tilsyn og materiell standard, er omsorgstilbudet til dem mellom 15 og 18 år verken regulert i lov eller forskrift. Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM), som er underlagt og rapporterer til Stortinget, har konkludert at enslige mindreårige asylsøkere over 15 år utsettes for usaklig forskjellsbehandling – og at Norge derfor bryter FNs barnekonvensjon.

Flere rapporter har vært entydig på at omsorgssituasjonen for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år er for dårlig. I 2018 utga NTNU, på oppdrag fra NOAS, og Fafo rapporter som viser svikt i ivaretakelsen av barna. Omsorgssituasjonen for barn alene på flukt har vært en gjenganger i merknadene fra FNs barnekomité. Også FNs menneskerettighetskomité og FNs torturkomité har nylig kritisert Norge for behandlingen av denne gruppen barn.

Får ikke lov til å jobbe

De aller fleste asylsøkere får ikke lov til å ta lønnet arbeid mens de venter på svar på asylsøknaden, selv om ventetiden kan være svært lang. For at asylsøkere skal kunne få en midlertidig arbeidstillatelse mens de venter på at saken behandles, kreves som hovedregel at asylintervjuet har blitt gjennomført og at asylsøkeren har gyldig pass. Det kan gjøres unntak fra kravet om asylintervju i saker der det er høy sannsynlighet for at søkeren vil få beskyttelse i Norge. Beboere på integreringsmottak er unntatt kravet om pass, men kun en liten andel av mottaksbeboerne bor på integreringsmottak.

Det kreves ikke pass for å få beskyttelse og oppholdstillatelse i Norge. Det betyr at mange asylsøkere som nektes å ta lønnet arbeid mens de venter på svar på søknaden, senere vil få oppholds- og arbeidstillatelse. Manglende mulighet til å ta lønnet arbeid under ventetiden er til hinder for integrering, og bidrar til passivitet blant beboere i mottak.

Mindre norskundervisning

I 2016 ble norskundervisning til asylsøkere i mottak kuttet fra 250 til 175 timer. Begrunnelsen var begrenset kapasitet, fordi det hadde kommet mange asylsøkere til Norge. Selv om asylankomstene senere har gått ned og antallet beboere i mottak er kraftig redusert, har timeantallet ikke blitt økt til tidligere nivå.