Menneskerettighets-situasjonen i Tyrkia er forverret etter kuppforsøket i 2016, og flyktningers grunnleggende rettssikkerhet blir ikke ivaretatt.

Tyrkia-Hellas og Libya-Italia er to vanlige fluktruter til Europa for mennesker på flukt, og begge rutene er nå delvis stengt. Norge har også i praksis strengt grensen for asylsøkere i nord mot Russland. 

I 2015 søkte 1,3 millioner mennesker asyl i Europa. Det var mer enn en fordobling fra 2014. Vi så omtrent samme tall i 2016, mens tallet falt til omkring 730.000 i 2017 og 630.000 i 2018. Samtidig øker antall mennesker på flukt i verden for hvert år.

EU-Tyrkia erklæringen

Det som omtales som EU-Tyrkia avtalen, er formelt ingen juridisk bindende internasjonal avtale, men en erklæring om samarbeid mellom individuelle medlemsland i EU på den ene siden og Tyrkia på den andre.  Formålet er å hindre mennesker på flukt tilgang til Europa. Som resultat strander mange tusen barn og voksne i umenneskelige forhold i leirer på greske øyer.

I følge samarbeidserklæringen skal Tyrkia forhindre smuglertrafikk ut i Middelhavet, og flyktninger som likevel når greske øyer skal sendes tilbake fra Hellas til Tyrkia. Dette fungerer imidlertid ikke. Få har blitt sendt til Tyrkia, mens langt flere må tilbringe måneder og år i leirer i Hellas. 

Menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia er forverret etter kuppforsøket i 2016, og flyktningers grunnleggende rettssikkerhet blir ikke ivaretatt.

En rapport om EU-Tyrkia avtalen publisert av NOAS i februar 2019, dokumenterer blant annet at:

  • Tyrkia er det landet i verden som huser flest flyktninger og asylsøkere, hvorav den klart største gruppen er syrere. På grunn av Tyrkias reservasjon til FNs flyktningkonvensjon, får ikke flyktninger i Tyrkia som kommer fra land utenfor Europa flyktningstatus og rettighetene som følger av konvensjonen. 

  • Syriske flyktninger i Tyrkia lever under midlertidig beskyttelse, som kan vare evig eller opphøre med umiddelbar virking dersom myndighetene bestemmer det. 

  • Antallet returer fra Hellas til Tyrkia under EU-Tyrkia avtalen er svært lavt. Antall mennesker på flukt som ankom de greske øyene en enkelt måned i 2018, var langt høyere enn det totale antallet personer returnert til Tyrkia. Tusenvis av mennesker sitter fast i lengre perioder under inhumane forhold i greske leirer. 

  • Det rapporteres ikke systematisk om situasjonen for personer som returneres fra Hellas til Tyrkia, og det er lite informasjon tilgjengelig om hva som har skjedd etter retur. Det har imidlertid flere ganger blitt rapportert om manglende tilgang til asylprosedyre ved retur. Tyrkia har også som mål å videre returnere personer sendt fra Hellas når det er mulig. Det er risiko for ulovlige deportasjoner og utsendelse til forfølgelse (refoulement).

Flere norske politikere har allikevel uttrykt støtte til EU-Tyrkia avtalen, og Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg ønsker tilsvarende avtaler med andre land. 

 
 

Liten vilje til relokalisering

Til tross for den svært vanskelige situasjonen mange mennesker på flukt lever under i Hellas, er det liten norsk vilje til å relokalisere asylsøkere til Norge. Mellom oktober 2016 og august 2017, hentet Norge til sammen 1.500 asylsøkere fra Hellas og Italia gjennom EUs relokaliseringsprogram. Norge tok ikke imot relokaliserte i 2018, og det er heller ikke planlagt relokalisering i 2019. Les mer om relokalisering her

 
Mennesker på flukt møter stengte grenser i Europa, og hindres tilgang til å søke asyl.  FOTO: UNHCR/Markel Redondo

Mennesker på flukt møter stengte grenser i Europa, og hindres tilgang til å søke asyl. FOTO: UNHCR/Markel Redondo

 
Til tross for den svært vanskelige situasjonen mange mennesker på flukt lever under i Hellas, er det liten norsk vilje til å relokalisere asylsøkere til Norge.

Umenneskelig behandling i Libya

I Libya hindres mennesker på flukt videre reise til Europa, og voksne og barn holdes i interneringssentre under inhumane forhold. Dette er europeiske land med på å finansiere, gjennom bevilgninger til libyske myndigheter. Hør mer her.

Høsten 2017 slo Leger uten grenser alarm, og kom i en video med følgende melding:  

”Nå kommer det plutselig færre båter med folk som flykter fra Libya til Europa. Dette blir forsøkt bejublet som en suksess for Europas, Italias og Norges politikk. For det er jo bra at færre risikerer livet til havs? Men det politikerne ikke vil snakke om, er hvorfor dette skjer. De vil ikke snakke om den skitne avtalen de har inngått med libyske militsgrupper. De vil ikke at du skal høre om de uskyldige menneskene som betaler prisen gjennom vilkårlig fengsling, tortur, voldtekt, utpressing – i hendene til kriminelle nettverk i Libya.”

I januar 2019 rapporterte Leger uten grenser at mennesker på flukt fortsatt blir plukket opp i Middelhavet og sendt til internering i Libya

 
 

Grensekontroller hindrer tilgang til Nord-Europa

Etter økte asylankomster i 2015, har en rekke europeiske land innført midlertidig grensekontroll på grenseoverganger internt i Europa – hvor det tidligere ikke var slik kontroll. Ved utgangen av 2018 hadde flere europeiske land fortsatt grensekontroller.

For asylsøkere som klarer å komme til Europa, betyr grensekontrollene at det er mye vanskeligere enn før å reise nordover uten å bli stoppet. Norges geografiske plassering gjør at asylsøkere må krysse mange grenser før de kan komme hit og be om beskyttelse, og det er derfor langt færre som kan komme fram til den norske grensen og fremme en søknad om asyl her.

I tillegg til EU-Tyrkia avtalen, fører stengte grenseoverganger til at mennesker på flukt sitter fast i Hellas. Det greske asylsystemet har blitt styrket de siste årene, men er fortsatt overbelastet. Forholdene i mottak beskrives som sterkt kritikkverdige, blant annet av Europarådet i en rapport fra 2018. Greske myndigheter er ikke i stand til å sikre alle tilgang til asylprosedyre, tilfredsstillende mottaksforhold og god nok rettssikkerhet i asylsaksbehandlingen – som ifølge UNHCR også rammer sårbare asylsøkere, inkludert enslige barn. Til tross for Hellas’ manglende kapasitet, har Norge bestemt å gjenoppta returer til Hellas gjennom Dublin-regelverket. Personer som innvilges beskyttelse i Hellas, overlates i stor grad til å klare seg selv, hvilket er svært vanskelig gitt den økonomiske krisen landet fortsatt preges av.

Nektes innreise til Norge

Det er i strid med Norges internasjonale forpliktelser å nekte mennesker på flukt muligheten til å søke asyl. Allikevel blir mennesker som ønsker å søke asyl i Norge holdt tilbake fra den norsk-russiske grense av russiske myndigheter, etter avtale med Norge. Det er kun asylsøkere som har gyldig visum for innreise til Norge/Schengen eller annen gyldig innreisetillatelse, som får mulighet til å passere den norsk-russiske grenseovergangen ved Storskog.

De asylsøkerne som har kommet over Storskog og fått tilgang til asylprosedyre i Norge, risikerer å ikke få saken realitetsbehandlet i Norge og bli henvist til Russland som «trygt tredjeland». Dette til tross for at tilgangen til å søke om asyl i Russland er begrenset, og at en eventuell saksbehandling der ikke er rettssikker.

Les mer om Storskog-situasjonen her.

 
Det er i strid med Norges internasjonale forpliktelser å nekte mennesker på flukt muligheten til å søke asyl. Allikevel blir mennesker som ønsker å søke asyl i Norge holdt tilbake fra den norsk-russiske grense av russiske myndigheter, etter avtale med Norge.