Høsten 2015 kom omkring 5500 asylsøkere over den norsk-russiske grensen ved Storskog. Om lag en tredel kom fra Syria, og andre store grupper var afghanere, irakere og pakistanere. Snaut 700 hadde oppholdstillatelse i Russland eller visum som ga dem mulighet til å returnere. De aller fleste manglet oppholdstillatelse i Russland og hadde ikke rett til å returnere dit.
 

Hasteinnstramninger

I november 2015 vedtok Stortinget hasteinnstramninger i utlendingsloven for å hindre asylankomster over Storskog. Det ble vedtatt at Norge skulle kunne avvise asylsøkere og henvise dem til et såkalt «trygt tredjeland», selv om asylsøkeren ikke vil ha tilgang til å søke asyl og få saken sin behandlet i tredjelandet. «Trygt tredjeland»-konseptet innebærer at en stat avviser en søknad om asyl fordi personen kunne ha søkt asyl, men ikke har søkt eller ikke fått svar på en søknad, i et annet land. 

Stortinget vedtok også at regjeringen skulle kunne instruere Utlendingsnemnda (UNE), den til da uavhengige klageinstansen i asylsaker, om hvordan utlendingsloven skulle tolkes og skjønn utøves.

norske myndigheters svar på asylankomster over Storskog er et regelverk og praksis i strid med internasjonale konvensjoner.

Innstramningene ble hastebehandlet i Stortinget over en helg, uten komitébehandling og uten høringsrunde hvor faginstanser og uavhengige organisasjoner kunne uttale seg. Innstramningene var midlertidige, og skulle vare i to år. I 2017 fremmet regjeringen forslag om at innstramningene gjøres permanente. Stortingsflertallet stemte ned forslag om at politisk styring av UNE skulle videreføres. Men det var ikke flertall for å gjeninnføre vilkåret om at asylsøkere måtte ha tilgang til asylprosedyre for at realitetsbehandling av asylsøknad i Norge skal kunne avvises og søker henvises til «trygt tredjeland».

 
 

Brudd på folkeretten

Å fjerne grunnleggende rettssikkerhetsgarantier, innebærer folkerettsbrudd.

I februar 2019 utga NOAS og Helsingforskomiteen rapporter som viser at norske myndigheters svar på asylankomster over Storskog er et regelverk og praksis i strid med internasjonale konvensjoner. 

NOAS’ rapport dokumenterer at norske myndigheter avskjærer mennesker på flukt retten til å søke beskyttelse. Norge har inngått en avtale med russiske myndigheter som hindrer asylsøkere uten visum til Norge eller Schengen å nå fram til den norske grensen. Asylsøkere som slipper fram til det norske grensen, kan nektes å få asylsaken realitetsbehandlet i Norge og forsøkes returnert til Russland. Hasteinnstramningene fra høsten 2015, gjør at mennesker på flukt kan avvises i Norge og sendes til Russland – selv om det ikke er sikret tilgang til asylsaksbehandling og flyktningstatus der.  

Helsingforskomiteens rapport viser at det i Russland finnes en formell, men ikke reell mulighet for flyktninger til å få beskyttelse. Det russiske asylsystemet fungerer ikke i praksis. Asylsøkere risikerer å bli arrestert, internert og utvist i alle stadier av asylprosessen. Tillatelser kan trekkes tilbake, og russisk lov har ingen bestemmelse som direkte forbyr retur til mulig forfølgelse i asylsøkerens hjemland. Et forsvinnende lite antall flyktninger får beskyttelse i Russland. 

Å fjerne grunnleggende rettssikkerhetsgarantier, innebærer folkerettsbrudd. Flyktninger har blitt avvist av Norge og sendt til Russland, for deretter å risikere tvangsretur til Syria. FNs høykommissær for flyktninger har dokumentert at Russland har sendt syrere hjem, og de har avverget en rekke utsendelser til Syria.

Norges bruk av «trygt tredjeland»-konseptet bidrar til å skyve ansvaret for verdens flyktninger over på stater nærmere konfliktene, med stor risiko for at flyktninger blir sendt videre til forfølgelse (kjede-refoulement), fremfor å bidra til fordeling av ansvaret for mennesker på flukt, i tråd med flyktningkonvensjonens formål.
 

Regjeringen måtte snu

Blant asylsøkerne som ble nektet realitetsbehandling av asylsøknaden i Norge, var det personer med kortvarig visum til Russland, utgåtte oppholdstillatelser og personer som hadde oppholdt seg ulovlig i Russland. Russland nektet imidlertid å ta tilbake asylsøkere uten lovlig oppholdstillatelse i Russland.

 
RUSSLAND NEKTET Å TA TILBAKE EN DEL AV ASYLSØKERNE NORGE ØNSKET Å SENDE DIT, OG DEN NORSKE REGJERINGEN MÅTTE SNU OG REALITETSBEHANDLE ASYLSØKNADENE.  FOTO: STORTINGET

RUSSLAND NEKTET Å TA TILBAKE EN DEL AV ASYLSØKERNE NORGE ØNSKET Å SENDE DIT, OG DEN NORSKE REGJERINGEN MÅTTE SNU OG REALITETSBEHANDLE ASYLSØKNADENE. FOTO: STORTINGET

 

Regjeringen måtte etter hvert snu. Etter april 2016 fikk asylsøkere med utgått engangsvisum til Russland søknaden behandlet i Norge. Etter november 2016 fikk også asylsøkere med utgått flerreisevisum eller utgått oppholdstillatelse sakene behandlet i Norge. Asylsøkerne hadde da ventet i mer enn et år.

Personer med flerreisevisum eller oppholdstillatelse som ikke er utløpt, risikerer fortsatt å ikke få asylsøknaden vurdert i Norge.

Det finnes også eksempler på at UNE beslutter realitetsbehandling av saker, selv om asylsøkere har opphold i Russland. Les mer her om en sak der asylsøkeren fikk behandlet saken i Norge etter bistand fra NOAS’ domstolsprosjekt.

Mange har forsvunnet

Under 500 av asylsøkerne som kom over Storskog har blitt returnert til Russland. Noen få som ble sendt til Russland ble etterpå hentet tilbake til Norge. I disse tilfellene ble det klart for norske myndigheter at personene risikerte å bli sendt videre til hjemlandet, der de risikerte forfølgelse.

Over 2000 personer som kom over Storskog har forsvunnet fra norske mottak, fordi de fryktet retur til Russland. Mange reiste videre til andre europeiske land, og en del av dem har senere blitt returnert til Norge etter Dublin-regelverket – som har som hovedregel at første ankomstland i Europa er ansvarlig for å behandle asylsøknaden.