Økt behov for domstolsprøving av asylsaker

Norge har siden 2015 innført kraftige innstramninger i asylregelverk- og praksis. Noen av innstramningene utfordrer folkeretten, og enkelte av innstramningstiltakene innebærer klare brudd med Norges internasjonale forpliktelser. Til tross for at NOAS og andre aktører har informert Stortinget om at noen av innstramningene bryter med folkeretten, har de allikevel blitt vedtatt og videreført.

 
Til tross for at NOAS og andre aktører har informert Stortinget om at noen av innstramningene bryter med folkeretten, har de allikevel blitt vedtatt og videreført.
 

Under en høring på Stortinget i november 2017, uttalte FNs høykommissær for flyktninger og flere andre aktører at fjerningen av rimelighetsvilkåret i internfluktvurderingen i asylsaker er i strid med folkeretten. Stortingsflertallet har allikevel, som eneste land i Europa, valgt å fjerne rimelighetsvilkåret. Når stortingsflertallet ikke lytter til faglige og juridiske argumenter fra FN og andre aktører, øker behovet for domstolsprøving.   

I mange år har NOAS og andre understreket behovet for å endre forvaltningens praksis for aldersvurderinger av enslige mindreårige asylsøkere. Storting og regjering har allikevel ikke sørget for en tilstrekkelig rettssikker praksis, og det var nødvendig å prøve praksisen i domstolen. I 2017 falt en knusende dom om aldersvurderinger i Oslo tingrett, der staten tapte på alle punkter. Les mer her.

Mangelfull rettssikkerhet ved klagebehandling av asylsaker i Utlendingsnemnda (UNE) forsterker behovet for domstolsprøving av asylsaker.

Få asylsøkere får prøve saken i retten

Asylsøkeren vant fram i 10 av 21 asylsaker behandlet i lagmannsretten i 2017, tilsvarende 48 prosent av sakene. 9 av sakene er rettskraftige. Tallene tilsier at flere asylsøkere bør få mulighet til å prøve saken sin for retten.

 
 Nesten halvparten av asylsøkerne som fikk saken behandlet i lagmannsretten i 2017 fikk medhold. Allikevel får svært få asylsøkere mulighet til å prøve saken for retten.  foto: kristin svorte

Nesten halvparten av asylsøkerne som fikk saken behandlet i lagmannsretten i 2017 fikk medhold. Allikevel får svært få asylsøkere mulighet til å prøve saken for retten. foto: kristin svorte

 
Asylsøkeren vant fram i 10 av 21 asylsaker behandlet i lagmannsretten i 2017, tilsvarende 48 prosent av sakene.

Det truer rettssikkerheten at asylsøkere kun helt unntaksvis gis fri sakførsel i forbindelse med domstolsprøving av asylsaken. De aller fleste asylsøkere har derfor ingen reell mulighet til å få saken prøvd for retten.

NOAS’ domstolsprosjekt

I 2015 etablerte NOAS et domstolsprosjekt i samarbeid med flere advokatfirmaer, for å prøve utvalgte, prinsipielle asylsaker for retten. Sakene velges ut blant sakene NOAS mottar i rettshjelpsarbeidet.

I 2017 fikk asylsøkeren gjennom domstolsprosjektet medhold i 9 av 15 endelig avgjorte saker, tilsvarende 60 prosent. I 6 av sakene med positivt utfall, omgjorde UNE vedtaket etter varsel om rettssak. I tre av sakene vant asylsøkeren etter ankebehandling i lagmannsretten. Les de tre dommene her: LB-2016-136499; LB-2016-109215; LB-2016-57751.

Syriske George er en av asylsøkerne som ved hjelp av NOAS’ domstolsprosjekt har fått medhold. Han kom til Norge over Storskog i 2015, og i to og et halvt år nektet regjeringen å realitetsbehandle saken hans. Etter bistand fra domstolsprosjektet og Matrix advokater fikk han endelig behandlet saken, og han har nå fått flyktningstatus i Norge. Les mer her.  

Sprikende praksis i domstolene

NOAS og advokat Cecilie Schjatvet lanserte i februar 2017 en rapport om domstolenes prøving av landinformasjon i asylsaker. Informasjon om situasjonen i en asylsøkers hjemland er viktig for utlendingsforvaltningens vurdering av troverdigheten til asylsøkerens forklaring, og for vurdering av om det vil være fare ved en retur.

Rapporten analyserer alle asylsaker i tingrett og lagmannsrett mellom 2012 og 2014, og viser sprikende praksis i domstolene. I halvparten av rettssakene legger domstolen til grunn at det skal utvises tilbakeholdenhet med å prøve landinformasjon, mens det i 30 prosent av sakene legges full prøving til grunn. I 20 prosent av sakene fremkommer det ikke av dommen hva som er lagt til grunn om prøvingsretten.

Dersom domstolen ikke prøver statens landfaglige vurderinger fullt ut, utvises det en tilbakeholdenhet som vanligvis betyr at domstolen legger statens vurderinger til grunn – såfremt de fremstår som rimelige. Dermed blir statens påstand om at det er trygt for asylsøkeren å returnere førende og svekker prøvningsintensiteten av utlendingsforvaltningens vedtak.