Midlertidig EMA.png

Kraftig økning i bruk av midlertidig opphold

Etter innstramninger i Afghanistan-praksis og fjerning av rimelighetsvilkåret i internfluktvurderingen i asylsaker, får langt færre enslige mindreårige asylsøkere beskyttelse i Norge – og langt flere avslag eller midlertidig opphold kun fram til 18-årsdagen.

Utryggheten og belastningen midlertidigheten medfører, gjør situasjonen kritisk for barna. Alle instanser som er i kontakt med ungdommene, inkludert mottakene, UDI, Barneombudet og helsepersonell, melder bekymring. Det rapporteres om at midlertidig opphold fører til dårlig psykiske helse, selvskading og selvmordsforsøk. For mange er det umulig å konsentrere seg om skole og integrering. Nesten halvparten av de unge som har fått midlertidig opphold har forsvunnet fra norske mottak og lagt ut på ny flukt. Flere bor nå på gata i Paris under dårlige humanitære forhold.

Stortinget innførte nye «sårbarhetskriterier»

Stortingsflertallet mener barna har blitt behandlet for strengt, og vedtok 14. november 2017 at det skulle innføres såkalte «sårbarhetskriterier» i behandlingen av enslige mindreårige asylsøkere. Stortinget vedtok også returstopp av ungdommer som fikk vedtak som enslige mindreårige og midlertidig opphold etter henvisning til internflukt. Barna og ungdommene skal få ny vurdering av saken etter de nye kriteriene.

 Stortinget har innført nye «sårbarhetskriterier» i behandlingen av sakene til enslige mindreårige asylsøkere. Men uten å gjeninnføre rimelighetsvilkåret i internfluktvurderingen fortsetter folkerettsbruddet.  foto: unhcr/olivier laban-mattei

Stortinget har innført nye «sårbarhetskriterier» i behandlingen av sakene til enslige mindreårige asylsøkere. Men uten å gjeninnføre rimelighetsvilkåret i internfluktvurderingen fortsetter folkerettsbruddet. foto: unhcr/olivier laban-mattei

Stortingsflertallet vil imidlertid ikke gjeninnføre rimelighetsvilkåret. Dette selv om fjerning av individuell vurdering av rimelighet ved henvisning til internflukt er en viktig årsak til den sterke økningen av midlertidige tillatelser til enslige mindreårige asylsøkere. Dermed vil barn på flukt fortsatt bli behandlet i strid med FNs flyktningkonvensjon. Les om hvorfor fjerningen av rimelighetsvilkåret er i strid med flyktningkonvensjonen her.

 
Det rapporteres om at midlertidig opphold fører til dårlig psykiske helse, selvskading og selvmordsforsøk.
 

Regjeringen har fulgt opp Stortingets vedtak gjennom en forskriftsendring og et rundskriv til Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE). Det er uklart hva de nye endringene vil føre til i praksis, og i hvilken grad flere mindreårige vil få varig opphold i Norge. Men vi får et klarere regelverk for behandlingen av sakene til enslige mindreårige, ved at det i større grad er synliggjort i utlendingsforskriften hvilke vurderinger UDI og UNE skal gjøre.

 
 
Dermed vil barn på flukt fortsatt bli behandlet i strid med FNs flyktningkonvensjon.

Rettssikkerhetsutfordringer ved ny behandling

Et av kriteriene for å få saken behandlet på nytt etter Stortingsvedtaket fra november 2017, er at barna og ungdommene er henvist til en annen del av hjemlandet enn der de opprinnelig kom fra (internflukt) – fordi de er i fare på hjemstedet. Det er det sist mottatte vedtaket i asylsaken – enten det er fra UDI eller UNE – som avgjør om den unge får ny vurdering. I en del saker har UDI henvist til internflukt, mens UNE mener den unge kan returnere til hjemstedet. UNE har i disse sakene vurdert andre forhold enn UDI, uten at asylsøkeren har fått mulighet til å uttale seg om de nye vurderingene. Barna og ungdommene det gjelder ville fått mulighet til ny behandling om de ikke hadde påklagd det negative vedtaket fra UDI, eller dersom UNE ennå ikke hadde fattet vedtak i saken. Les mer om rettssikkerhet i UNE her.

Norske myndigheter leter ikke etter barna og ungdommene som har rett til å få saken behandlet på nytt. Noen av de unge er i Norge, noen i andre europeiske land, og andre er returnert til hjemlandet. Det sikres derfor ikke at alle som har rett til ny behandling faktisk får vite at de har denne retten. Får de ikke denne informasjonen, gis de heller ikke mulighet til å søke.  

 
 
 En gruppe barn og unge har fått rett til ny behandling av asylsaken, fordi stortingsflertallet mente de hadde blitt behandlet for strengt. Norske myndigheter leter imidlertid ikke etter dem.    illustrasjonsbilde: Tolv år gamle mohammed, en enslig mindreårig flyktning fra afghanistan. unhcr/joel van houdt

En gruppe barn og unge har fått rett til ny behandling av asylsaken, fordi stortingsflertallet mente de hadde blitt behandlet for strengt. Norske myndigheter leter imidlertid ikke etter dem. illustrasjonsbilde: Tolv år gamle mohammed, en enslig mindreårig flyktning fra afghanistan. unhcr/joel van houdt

Sviktende barnets beste-vurderinger

NOAS, Redd Barna og Fellesorganisasjonen (FO) utga i september 2017 en rapport om midlertidig opphold til enslige mindreårige asylsøkere, som viste at UDI gjør svært mangelfulle vurderinger av barnets beste. I rapporten gjennomgås 50 asylsaker til enslige mindreårige med midlertidig opphold. I de fleste sakene er ikke hensynet til barnets beste nevnt i vurderingen av om det skal gis midlertidig opphold, selv om UDI etter barnekonvensjonen og norsk lov er forpliktet til å vektlegge barnets beste som et grunnleggende hensyn.

18. januar 2018 vedtok Stortinget at regjeringen skal sikre at det gjøres «en grundig, helhetlig og individuell vurdering av barnets beste i hver enkelt asylsak, og at disse vurderingene synliggjøres og begrunnes i vedtak, slik Barnekonvensjonen krever».

 
 

Knusende dom om aldersvurderinger

NOAS og en rekke andre aktører, inkludert Legeforeningen, har i mange år kritisert norske myndigheters aldersvurderingspraksis for ikke å ivareta rettssikkerheten til barn på flukt. Feilvurdering av alder kan føre til at barn vurderes som voksne og tvangssendes til hjemlandet i strid med menneskerettighetene.

30. november 2017 falt en knusende dom over utlendingsforvaltningens aldersvurderinger av enslige mindreårige asylsøkere, der staten tapte på alle punkter. Oslo tingrett konkluderte med at «Utlendingsnemndas avgjørelser i samtlige fem saker er basert på uriktig rettsanvendelse, feil faktum, og uriktig bevisvurdering.» Retten mente det var gjennomført medisinske aldersundersøkelser uten rettslig grunnlag. Rettens vurderinger er i tråd med rapporten om aldersvurderinger utgitt av NOAS og Redd Barna i 2016.

Staten har anket tingrettsdommen, så det foreligger foreløpig ingen rettskraftig dom. Saken skal behandles i lagmannsretten i 2019.

 

Foto øverst på siden: UNHCR/Olivier Laban-Mattei