Grensekontroller i Europa

Etter høye asylankomster i 2015, har mange europeiske land innført midlertidig grensekontroll der en tidligere kunne reise uten pass. Flyselskaper har også skjerpet kravet om gyldig reisedokument, slik at en ikke lenger kan reise med bankkort eller førerkort som bevis for sin identitet.

For asylsøkere som kommer til Europa, er det mye vanskeligere enn før å reise nordover uten å bli stoppet på en grense og bli registrert som asylsøker. Norges geografiske plassering gjør at asylsøkere må krysse mange grenser før de kan komme hit og be om beskyttelse. Med langt flere grensekontroller enn før, også ved innreise til Sverige og Danmark, er det færre som kommer fram til den norske grensen og kan fremme en søknad om asyl her. 

Norge er det landet i Europa som hadde størst prosentvis nedgang i antallet asylsøkere fra 2015 til 2016. Antallet ble redusert fra 31 000 til 3 200, det vil si en nedgang på om lag 90 prosent. 
 

 
foto: unhcr/daniel etter

foto: unhcr/daniel etter

 

EU-Tyrkia-erklæringen

I mars 2016 inngikk EU og Tyrkia en avtale som handlet om å begrense ankomstene av asylsøkere fra Tyrkia til de greske øyene. Det var den ruten flertallet av asylsøkerne brukte da de reiste til Europa i 2015, og fra EUs side var det et ønske om å redusere antallet asylsøkere som kom denne veien. 

Avtalen med EU innebærer at asylsøkere kan sendes tilbake til Tyrkia uten å få asylsøknaden sin vurdert i Europa. EU-Tyrkia-avtalen er ikke en avtale i folkerettslig forstand, men en erklæring om hvordan landene skal samarbeide på asylområdet. 

Tyrkia er fra det landet i verden som har tatt imot flest flyktninger og asylsøkere. 2,9 millioner syrere og flere hundre tusen fra andre land, primært Afghanistan og Irak, har flyktet dit. Mer enn 90 prosent av flyktningene bor utenfor flyktningleirer, og bare et fåtall har tilgang til arbeidsmarkedet. Andelen flyktningbarn som går på skole har økt noe det siste året, men er fortsatt lav. Fiendtlige holdninger til flyktninger og anti-syrisk retorikk i Tyrkia har blitt forsterket det siste året
 

 
foto: unhcr/andrew mcconnel

foto: unhcr/andrew mcconnel

 

Tyrkia anses som trygt

I avtalen med EU anses Tyrkia som et trygt land å returnere asylsøkere til. Tyrkias asylsystem har imidlertid store mangler, og det er høyst tvilsomt om asylsøkeres rettigheter vil bli ivaretatt ved retur dit. Greske ankeinstanser har stanset mange returer, fordi Tyrkia ikke anses som trygt. 

Avtalen sier at for hver syrer som blir sendt tilbake til Tyrkia fra de greske øyene, skal en annen syrer hentes til Europa. Det er satt et tak på 72 000 syrere som skal gjenbosettes i et europeisk land på denne måten. Avtalen sier også at Tyrkia får to milliarder euro, og at EU skal sende 2 300 eksperter til Hellas for å bidra til å gjennomføre avtalen.
 

 
foto: unhcr/achilleas zavallis

foto: unhcr/achilleas zavallis

 

Vanskelige forhold i Hellas

I perioden etter at avtalen trådte i kraft, ble alle flyktningene som kom til Hellas fengslet. I dag fengsles ikke alle som kommer, men det greske systemet er fortsatt preget av vilkårlighet og rettssikkerhetsmangler. Mange asylsøkere og flyktninger har strandet i Hellas, og kommer seg ikke videre nordover i Europa. Barn og andre sårbare personer har bodd i månedsvis i overfylte leirer uten oppvarming, også i vintermånedene. 

Etter at avtalen ble inngått, har ankomstene av asylsøkere til Hellas blitt betydelig redusert. Uholdbare mottaksforhold i Hellas og at mange asylsøkere blir sittende fast der uten mulighet til å reise videre eller få asylsøknaden sin behandlet, har bidratt til at langt færre enn før kommer denne veien til Europa. I tillegg har det nok betydning at Tyrkia har stengt grensen mot Syria, slik at syriske flyktninger ikke slipper inn i landet og derfor heller ikke kan reise videre til Europa.

I mars 2017 hadde om lag 1500 asylsøkere blitt sendt tilbake fra Hellas til Tyrkia. Bare et lite mindretall var syrere. På samme tidspunkt hadde i overkant av 3500 syrere blitt hentet fra Tyrkia til europeiske land.
 

 
I praksis innebærer begge løsninger at asylsøkere og flyktninger mister retten til å få beskyttelse i Europa, og at land som ligger nærmere konfliktområdene må ta en enda større del av ansvaret. 

Paralleller til Storskog-løsningen

EUs tilnærming til asylsøkere som reiser inn via Tyrkia har mange paralleller til Norges håndtering av situasjonen som oppstod på Storskog da omtrent 5 500 asylsøkere reiste inn i landet fra Russland høsten 2015. I begge tilfeller ble asylsøkere avvist uten å få en ordentlig vurdering av om de har behov for beskyttelse. 

I praksis innebærer begge løsninger at asylsøkere og flyktninger mister retten til å få beskyttelse i Europa, og at land som ligger nærmere konfliktområdene må ta en enda større del av ansvaret. 
 

Foto øverst på siden: Knut Bry/Tinagent