Avtalen om å hente hit flere syrere har altså gått på bekostning av overføringsflyktninger som befinner seg i andre land i krig og konflikt, i strid med forlikspartenes forutsetninger.

 

Asylsøkere fra Sør-Europa

I desember 2015 vedtok Stortinget at Norge skulle ta imot 1500 asylsøkere fra Italia og Hellas i løpet av 2016 og 2017. Norge valgte dermed å delta i EUs relokaliseringsprogram, hvor asylsøkere hentes fra overbelastede land i Sør-Europa, og får asylsøknaden sin behandlet i et annet europeisk land. 

Ordningen omfatter asylsøkere som har stor sjanse for å få beskyttelse. De aller fleste asylsøkerne som er relokalisert i Norge kommer fra Syria og Eritrea. Asylsøkerne kom til Norge mellom oktober 2016 og juni 2017. Relokaliserte asylsøkere fra Sør-Europa går gjennom den vanlige asylprosedyren i Norge, og bor i mottak mens de venter på at asylsøknaden vurderes.

Les mer om ordningen på UDIs sider
 

Kvoteflyktninger i regi av FN

Norge henter hvert år overføringsflyktninger/kvoteflyktninger til Norge. Kvoteflyktninger er personer som verken kan returnere til hjemlandet eller bli integrert i landet de oppholder seg i, og hvor det derfor er aktuelt å overføre dem til et tredje land. Ordningen administreres av FNs høykommissær for flyktninger. 

UDI bestemmer hvilke flyktninger som får komme til Norge, og har avklart før de kommer hvilken kommune de skal bo i. Kvoteflyktninger bor ikke i asylmottak i Norge, men bosettes direkte i en kommune.

 
FOTO: UNHCR/HELENA PAS

FOTO: UNHCR/HELENA PAS

 

Syria-forliket om kvoteflyktninger

Syria-forliket ble vedtatt av et flertall av partiene på Stortinget i juni 2015. Avtalen sa at Norge skulle hente 8 000 syriske kvoteflyktninger til landet i løpet av tre år, og at den norske humanitære hjelpen i nærområdene skulle øke med 250 millioner kroner i 2015, til 1,25 milliarder kroner.

Før forliket ble inngått, var det bestemt at Norge skulle ta imot 2 120 kvoteflyktninger i 2015, hvorav 1 500 syrere. Med en videreføring på samme nivå de neste årene, ville Norge tatt imot til sammen 4 500 syrere og totalt 6 360 kvoteflyktninger over tre år. I så fall ville Syria-forliket ført til en økning på 3 500 kvoteflyktninger fordelt over tre år.
 

Flere syrere på bekostning av andre grupper

Fra 2016 kuttet imidlertid regjeringen kvoten til andre enn syrere, slik at antallet kvoteflyktninger fra andre land eller grupper ble redusert fra 650 til 120 i året. I 2016 og 2017 kommer det dermed langt færre afghanske og kongolesiske kvinner og barn, lokalt personell i Afghanistan eller kvoteflyktninger som kommer til Norge av medisinske årsaker eller i hastesituasjoner. 

Avtalen om å hente hit flere syrere har altså gått på bekostning av overføringsflyktninger som befinner seg i andre land i krig og konflikt, i strid med forlikspartenes forutsetninger. Regjeringens tolking og håndheving av avtalen innebærer at Syria-forliket resulterte i en mindre økning i antall kvoteflyktninger enn det opposisjonspartiene mente de skrev under på. I stedet for 3500 flere sammenlignet med Solberg-regjeringens praksis, ble resultatet av forliket en økning på 2500 kvoteflyktninger fordelt på tre år.

 
FOTO: UNHCR/JOHN WENDL

FOTO: UNHCR/JOHN WENDL

 

Usikkert hva som skjer fra 2018

Både Syria-forliket og avtalen med EU om å hente asylsøkere fra Sør-Europa gjelder bare til og med 2017. Det er ikke avklart hvor mange kvoteflyktninger eller relokaliserte asylsøkere Norge vil ta imot i 2018.

Foto øverst på siden: UNHCR