AFGHANISTAN

Streng norsk praksis

Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er forverret de siste årene, og antallet drepte sivile øker. Samtidig har Norges asylpraksis overfor afghanere blitt strammet kraftig inn, og mange flere enn før får avslag. Hele 3090 afghanere fikk avslag på asylsøknaden i 2016. Mange av dem er kvinner og barn.

Enslige mindreårige

En stor andel av Afghanistan-sakene NOAS mottar gjelder enslige mindreårige asylsøkere. Mange av dem oppga å være mindreårige da de ankom Norge, men har fått alderen sin oppjustert etter aldersundersøkelser, og fått avslag som voksne. Metodene for aldersundersøkelser er sterkt kritisert, og resultatene medisinsk sett usikre. Likevel er det vanskelig å endre et avslag i disse sakene, og de fleste blir avvist hos NOAS fordi vi ikke ser at det er realistiske muligheter til å oppnå endret resultat. 

 

Det har også vært en sterk økning i antallet enslige mindreårige som bare får en midlertidig tillatelse som innebærer at de må reise ut av landet når de blir 18 år. Det er vanskelig å endre utfallet i disse sakene enkeltvis.  NOAS jobber derfor politisk for å forbedre metodene for aldersundersøkelse og for at norske myndigheter skal slutte å gi midlertidige tillatelser til barn. 
 

 


 

Kvinner blir ikke trodd

Mange av de afghanske kvinnene som kontakter NOAS, forteller at de risikerer kjønnsrelatert forfølgelse. NOAS bistår en del kvinner eller par som har hatt utenomekteskapelige forhold og som risikerer æresrelatert forfølgelse. Mange av dem blir ikke trodd av utlendingsmyndighetene, fordi slike brudd mot tradisjoner og normer innebærer stor risiko i Afghanistan og derfor anses som usannsynlige. 

 


 

NOAS mener at landinformasjon om situasjonen i Afghanistan brukes feil i en del av disse sakene. At visse handlinger sanksjoneres strengt, betyr ikke at de ikke forekommer. Mye av informasjonen utlendingsforvaltningen bruker, gjelder den dominerende folkegruppen pashtunere, og passer ikke alltid så godt i saker som gjelder personer med en annen bakgrunn. For eksempel er hazara, som er shia-muslimer, ofte mer liberale enn pashtunere, som er sunni-muslimer. 

Norske utlendingsmyndigheter bruker også lignende begrunnelser overfor en del kvinner som flykter alene. Utlendingsmyndighetene mener at det ikke er troverdig at de har reist til Europa uten et mannlig familiemedlem, siden det ikke er vanlig for afghanske kvinner å reise alene.

NOAS bistår også en del afghanske kvinner som ikke har mannlig nettverk i Afghanistan. Det er ubestridt at disse kvinnene har krav på beskyttelse, men i en del saker blir ikke kvinnene trodd på at de mangler mannlig nettverk. Dette er gjerne krevende saker, fordi det er vanskelig å bevise at noe ikke finnes. 
 

 

Enslige menn vurderes strengt

Svært få enslige menn fra Afghanistan får oppholdstillatelse i Norge. Praksis for denne gruppen er svært streng, og det er sjelden NOAS kan bistå. Selv om de risikerer forfølgelse på hjemstedet, vil de nesten alltid kunne henvises til internflukt i en annen og tryggere del av hjemlandet. Til og med personer som har jobbet for utenlandske styrker i Afghanistan, får ofte avslag, med begrunnelsen at de ikke lenger er et «mål» når de har sluttet i jobben.
 

 

 

Konvertitter

NOAS engasjerer seg i noen saker som gjelder afghanske konvertitter. Problemstillingen i disse sakene er om norske myndigheter tror på at det er snakk om en reell konvertering.

 
 

ERITREA

Diktatur

Eritreere er en av de største gruppene av asylsøkere i Norge. Omtrent alle som har kommet de siste årene, har fått beskyttelse på grunn av svært alvorlige brudd på menneskerettighetene i landet. Eritrea er et land uten ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, religionsfrihet eller bevegelsesfrihet. Forsvinninger, vilkårlige fengslinger og tortur er utbredt, og mange eritreere frykter forfølgelse fra myndighetene. Flertallet av eritreiske asylsøkere forteller at de har rømt fra eller klart å unnslippe den omfattende militærtjenesten i landet. De risikerer alvorlige overgrep fordi eritreiske myndigheter dermed anser dem som politiske motstandere eller forrædere.
 

Fastlåste avslagssaker

Verken forholdene i Eritrea eller norsk asylpraksis overfor eritreere har endret seg vesentlig de siste årene. Omtrent alle som sannsynliggjør at de er fra Eritrea, får beskyttelse. Blant de to prosentene som får avslag, er det ofte tvil om identitet og tvil om de er eritreiske statsborgere. 

 

En del eritreere har vokst opp i andre land, som Etiopia, Sudan eller Saudi-Arabia, og har aldri vært i Eritrea. De anser seg likevel som eritreiske borgere fordi foreldrene er eritreere, og fordi de mangler identitetspapirer i landet de har vokst opp i. Noen av disse personene kan skaffe eritreisk pass, men ofte vil ikke det være god nok grunn til å få beskyttelse. Norske utlendingsmyndigheter krever at de også må vise at de ikke kan dra tilbake til landet de har vokst opp i. I enkelte saker får eritreere som har bodd andre steder avslag, fordi norske myndigheter mener at de kan reise til Eritrea, selv om de da risikerer er svært langvarig og brutal militærtjeneste. Dette regnes ikke som forfølgelse, og bare de som har unndratt seg nasjonaltjenesten får beskyttelse. NOAS er uenig i vurderingen, og prøver å utfordre denne praksisen, blant annet ved å ta Eritrea-saker til domstolen.

Det er ofte vanskelig å oppnå et annet resultat i sakene til eritreere som får avslag. For at NOAS skal engasjere seg i en sak, må vi kunne påvise konkrete feil i saksbehandlingen, eller ha ny informasjon av vesentlig betydning for saken.
 

Ingen tvangsreturer

Norge tvangsreturnerer ikke personer til Eritrea, og en del eritreere med avslag har bodd lenge i Norge. NOAS mottar saker både fra personer som har bodd her i kort tid, og personer som har vært her lenge. En av NOAS’ klienter har bodd i Norge i 14 år uten å få oppholdstillatelse, og kan heller kan sendes tilbake til hjemlandet.

 
 

ETIOPIA

Titusener arrestert i protester

Siden våren 2014 har det vært mye uro i Etiopia knyttet til protester blant oromo-befolkningen, som er den største etniske gruppen i Etiopia. Demonstrasjoner har etter hvert spredd seg og fått økt oppslutning. Situasjonen kulminerte med at det ble erklært unntakstilstand høsten 2016. Titusener har blitt arrestert, og mange hundre er drept i protestene. Det konkrete antallene arresterte og drepte er usikre, og varierer. 
 

Mange opposisjonelle får avslag

Etiopia-sakene NOAS mottar, gjelder i all hovedsak frykt for reaksjoner på grunn av politisk aktivitet. Omtrent alle asylsøkerne opplyser at de har deltatt i opposisjonell politisk virksomhet i hjemlandet. Noen mener at de risikerer forfølgelse på grunn av familiemedlemmers politiske aktivitet. Mange av de etiopiske asylsøkerne er også politisk aktive i Norge, noe etiopiske myndigheter vet og følger med på.

 

I 2015 kom en del oromoer som hadde deltatt i protester mot regjeringen. Mange av dem har fått avslag. Norske utlendingsmyndigheter mener at det bare er dem som har hatt en ledende rolle i protestene som risikerer forfølgelse ved retur til hjemlandet. NOAS mener at denne risiko-terskelen er for høy, og at flere av dem som har fått avslag risikerer alvorlige overgrep ved retur.

For saker som gjelder politisk aktivitet i Norge, er terskelen enda høyere. Bare de som har en sentral rolle i ulovlige politiske partier eller grupperinger, og som etiopiske myndigheter vil anse som en trussel mot regimet ved retur, får beskyttelse. 
 

Få tvangsreturneres

Tvangsretur til Etiopia er vanskelig å gjennomføre, og en del av etiopierne som kontakter NOAS har bodd lenge i Norge etter endelig avslag. I 2016 så vi at en del etiopiere som har levd som papirløse i Norge i flere år, reiste videre til andre europeiske land og til Canada.

 
 

IRAK

Ustabil sikkerhetssituasjon

Sikkerhetssituasjonen i Irak er vanskelig, først og fremst på grunn av IS og voldshandlinger mellom shia- og sunni-muslimer. IS, som er sunni-muslimske ekstremister,  har kontroll over en del områder nord i landet, i og rundt den kurdiske regionen, og de er også til stede i det såkalte Bagdad-beltet. 

I Bagdad gjennomfører sjia-militser mange angrep på sunni-arabere, og den sekteriske volden er økende. Mange irakere som hadde flyktet til Bagdad fra andre utrygge deler av landet, reiser nå tilbake til utrygge provinser fordi sikkerhetssituasjonen i hovedstaden nå er enda verre.

Les mer fra FNs høykommissær for flyktninger om sikkerhetssituasjonen i Irak generelt og Bagdad spesielt.

 

Mange får avslag

De vanligste problemstillingene i sakene NOAS mottar, gjelder sunnimuslimske arabere som frykter angrep fra shia-militser. Mange av dem er fra Bagdad, og en del er offentlig ansatte som mener de risikerer overgrep på grunn av sin tilknytning til irakiske myndigheter. Disse asylsøkerne får ofte avslag fordi norske myndigheter mener at angrep de har vært utsatt for, var tilfeldige og ikke hadde sammenheng med deres posisjon eller handlinger. Mange har fått avslag, til tross for at mange har opplevd alvorlige angrep, og at sikkerhetssituasjonen i Bagdad er svært ustabil. I februar 2017 endret UDI praksis i Irak-saker, og NOAS engasjerer seg nå i de fleste av disse sakene som tidligere har fått avslag.
 

 
FOTO: UNHCR/IVOR PRICKETT

FOTO: UNHCR/IVOR PRICKETT

 

Henvises til internflukt

NOAS har i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) engasjert seg i flere saker som gjelder internflukt. Internflukt innebærer at asylsøkere som risikerer forfølgelse på hjemstedet, likevel får avslag og henvises til en annen og tryggere del av hjemlandet. Flere saker gjelder sunni-arabere fra IS-kontrollerte områder som har blitt henvist til internflukt i Bagdad. I 2017 har NOAS begynt å få gjennomslag i disse sakene. 

Mange kristne, yezidier og kurdere henvises til internflukt i de kurdiske områdene i Nord-Irak. Norsk asylpraksis overfor irakere påvirkes av at Norge ikke lenger gjør noen vurdering av om det er rimelig å henvise asylsøkerne til internfluktområdet. Endringen innebærer at flere av de mest sårbare asylsøkerne nå får avslag. Ikke minst vil flere yezidier, som opplever store problemer med å etablere seg i kurdiske områder, berøres. 
 

 
FOTO: UNHCR/IVOR PRICKETT

FOTO: UNHCR/IVOR PRICKETT

 

Enslige kvinner får beskyttelse

NOAS jobber også med en del saker som gjelder enslige kvinner fra alle deler av Irak. Asylpraksis overfor kvinner uten en mannlig «beskytter» i hjemlandet har variert, og NOAS har derfor engasjert seg i mange av sakene til dem som får avslag. Praksis synes i dag å være mer entydig på dette punktet, og irakiske kvinner får beskyttelse hvis de kan sannsynliggjøre at de ikke har nettverk på stedet det er aktuelt å returnere dem til.

 
 

IRAN

Vanskelig menneskerettighetssituasjon

Forventningene om en forbedret menneskerettighetssituasjon i Iran etter at president Hassan Rouhani ble valgt i 2013, har dessverre ikke slått til. Tvert imot gjennomføres det nå flere henrettelser enn tidligere. Den væpnede konflikten med kurdiske grupper har også blusset opp igjen, og for første gang på mange år har det vært væpnet kamp og trefninger mellom iranske myndigheter og kurdiske grupper basert i Irak. 
 

Konvertitter

NOAS engasjerer seg i en del saker som gjelder iranske konvertitter. Bare hvis det er sannsynlig at en konvertitt vil være leder, pastor eller synlig misjonerende ved retur til Iran, vil de få beskyttelse. Her skillernorsk praksis seg fra praksis andre land i Europa som gir beskyttelse til iranske kristne konvertitter som utøver sin tro sammen med andre, uten at de trenger å ha en bestemt posisjon eller rolle. 

FOTO: UNHCR/MORTEZA NIKOUBAZI

FOTO: UNHCR/MORTEZA NIKOUBAZI

 

Opposisjonelle

Mange iranske asylsøkere frykter også reaksjoner på grunn av ulovlig politisk aktivitet. NOAS involverer seg i sakene til en del iranere som ikke blir trodd på at de har deltatt i kurdisk politisk opposisjonsaktivitet i hjemlandet. Noen frykter også reaksjoner på grunn av politisk aktivitet i Norge, blant annet politiske ytringer på internett. Norske myndigheter mener det bare er politisk aktive personer med en særdeles aktiv eller synlig profil som vil anses som en trussel og som derfor risikerer alvorlige overgrep fra iranske myndigheter ved retur.

Se også omtale av statsløse asylsøkere med iransk bakgrunn under landprofilen «statsløse». Disse personene vil ofte være registrert som iranske borgere.

 
 

SOMALIA

Forholdene i Somalia er forbedret i løpet av de siste årene. Langt færre asylsøkerne anses å ha beskyttelsesbehov, og andelen som får avslag har økt. Situasjonen i landet kan likevel ikke anses som stabil. Den militante islamistgruppen al-Shabaab har riktignok mistet den formelle kontrollen i en del områder, men er fortsatt til stede i stor grad, og gjennomfører mange målrettede angrep i Mogadishu og andre områder som formelt sett er under myndighetskontroll.

Mange somaliere som har vært i Norge i flere år, risikerer å miste oppholdstillatelsen. Det skyldes enten at asylsøkere ga feil informasjon om sin identitet da de kom til Norge, eller at norske myndigheter mener at sikkerhetssituasjonen i hjemlandet er tilstrekkelig forbedret til at de kan sendes tilbake. I siste tilfelle mister de flyktningstatusen i Norge fordi de ikke lenger anses å ha beskyttelsesbehov.

 

  • 1600 somaliere som kom til Norge mellom 2012 og 2014 risikerer å få trukket tilbake flyktningstatusen sin på grunn av forbedret sikkerhetssituasjon i hjemlandet

  • Flere hundre somaliere som kom til Norge sent på 90-tallet og tidlig på 2000-tallet får nå sakene sine gjennomgått på nytt. Der tillatelsen er basert på feil informasjon, kan den trekkes tilbake. 

 

Tilbakekall på grunn av feil informasjon

Tilbakekall av statsborgerskap eller oppholdstillatelse fordi asylsøkere tidligere har oppgitt feil informasjon om sin identitet, er et tema som har fått mye oppmerksomhet vinteren 2017. UDI gjennomgår nå mange gamle asylsaker. Personer som har oppgitt feil informasjon om sin identitet, risikerer å miste oppholdsgrunnlaget i Norge, selv om de har bodd i landet i flere tiår. Det gjelder ingen foreldelsesfrist for å trekke tilbake oppholdstillatelse eller statsborgerskap, og også barn og barnebarn rammes.

UDI har fått pålegg om å prioritere arbeidet med tilbakekall høyere enn før. De jobber med 500 saker hvor det er aktuelt å trekke tilbake statsborgerskap. I tillegg er det mange som risikerer å miste oppholdstillatelsen i Norge. Mange av sakene gjelder somaliere. Prosessen har blitt kritisert for å være lite rettssikker, og i flere måneder har det vært mye politisk diskusjon om temaet.
 

 
FOTO: UNHCR/ABDULLAH NASRULLAH

FOTO: UNHCR/ABDULLAH NASRULLAH

 

Endringer for dem med norsk statsborgerskap

I mai 2017 vedtok Stortinget at rettssikkerheten skal styrkes i saker som gjelder tilbakekall av statsborgerskap. Sakene skal behandles i en domstol, det skal gis fri rettshjelp og barn og barnebarn ikke skal rammes av feil som tidligere er gjort. 

For utlendinger som ikke har fått norsk statsborgerskap, er det ikke gjort noen endringer i reglene om tilbakekall. Disse personene kan miste oppholdstillatelsen i Norge uten at saken blir behandlet i en domstol, her er det tilstrekkelig at forvaltningen fatter vedtak.
 

 
FOTO: UNHCR/ABDULLAH NASRULLAH

FOTO: UNHCR/ABDULLAH NASRULLAH

 

Flyktningstatus trekkes tilbake

Opphør av flyktningstatus i tilfeller hvor flyktningen ikke lenger anses å ha beskyttelsesbehov, er en problemstilling som er langt mindre kjent. Norge ønsker å trekke tilbake flyktningstatus til store grupper flyktninger som har bodd i Norge i flere år, fordi sikkerhetssituasjonen i hjemlandet er forbedret. 

1600 somaliere som kom til Norge mellom 2012 og 2014, risikerer nå å miste flyktningstatusen og sendes tilbake til Mogadishu. FN advarer mot praksisen. De sier at situasjonen i Mogadishu fortsatt er ustabil, og at det ikke er i tråd med flyktningkonvensjonens regler å trekke tilbake flyktningstatus og sende flyktninger tilbake dit.

Tidligere har regelen om å trekke tilbake flyktningstatus knapt blitt brukt, verken i Norge eller andre land. Flyktninger som hadde behov for beskyttelse da de kom, har ikke senere risikert å miste tillatelsen fordi forholdene i hjemlandet endrer seg. Norge leder dermed an internasjonalt i å svekke flyktningers rettigheter.

Opphør av flyktningstatus er nærmere omtalt her.

 
 

STATSLØSE

De fleste statsløse i Norge er palestinere, men statsløse kommer også fra andre land og områder. UDIs statistikk skiller ikke mellom ulike grupper av statsløse. Statistikken omfatter også palestinere fra Syria, som i all hovedsak gis beskyttelse. 
 

FN-konvensjoner om statsløshet

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) presenterte i 2015 en rapport om situasjonen for statsløse i Norge. De konkluderte med at norsk lovgivning og praksis på flere områder strider med FNs to konvensjoner om statsløshet, som Norge har sluttet seg til. Regjeringen har ikke fulgt opp rapporten. 

NOAS har engasjert seg i sakene til statsløse personer, og tar nå flere saker til retten, for at de skal få rettighetene de har krav på etter norsk og internasjonal lov. NOAS sender også saker til Sivilombudsmannen, som skal vurdere om forvaltningen praksis er i strid med loven. FN-konvensjonene om statsløshet har lenge vært oversett av forvaltningen, og rettighetene til statsløse personer i Norge har ikke blitt ivaretatt. 
 

 

Statsløse barn født i Norge

Både FNs høykommissær for flyktninger og NOAS har flere ganger tatt kontakt med norske myndigheter og minnet regjeringen om Norges folkerettslige forpliktelse til å begrense statsløshet. I oktober 2016 gav justisdepartementet en ny instruks om tolkningen av statsborgerloven for å sikre at personer født til statsløshet i Norge kan få norsk statsborgerskap i samsvar med folkeretten. 
 

 
FOTO: ANTOINE TARDY

FOTO: ANTOINE TARDY

 

Statsløse palestinere

Palestinere har en særskilt stilling i flyktningkonvensjonen. Tidligere anerkjente norske myndigheter denne særstillingen, og ga flyktningstatus til palestinere fra Gaza og Vestbredden. I 2009 ble praksisen endret. Nå vurderes sakene på samme måte som for andre nasjonaliteter, slik at det bare er palestinere som risikerer forfølgelse ved retur, som får beskyttelse. 

Norsk praksis skiller seg dermed fra praksis i andre europeiske land. EU-domstolen har i flere avgjørelser kommet til at det skal gjelde spesielle regler for statsløse palestinere som flyktet under krigene i 1947-48 og i 1967, og deres etterkommere. Palestinere som har måttet forlate et område der de kunne fått bistand fra FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), skal ifølge EU-domstolen få flyktningstatus. Dette betyr at terskelen for å få beskyttelse for palestinere skal være lavere enn for asylsøkere generelt. NOAS har utfordret norsk praksis på dette punktet, og engasjert seg i flere saker som gjelder norske myndigheters tolkning av flyktningkonvensjonen i saker som gjelder statsløse palestinere. 
 

 
FOTO: UNHCR/ACHILLEAS ZAVALLIS

FOTO: UNHCR/ACHILLEAS ZAVALLIS

 

Andre statsløse

Noen asylsøkere i Norge er etterkommere av iranere som flyktet til den irakiske flyktningleiren Al Tash. Mange har aldri vært i Iran, og er ikke registrert der. Den iranske ambassaden i Oslo tilbyr dem ingen bistand. NOAS mener de omfattes av FN-konvensjonen om statsløses stilling og at de derfor har rett til opphold. Norske utlendingsmyndigheter er av en annen oppfatning, og har blant annet krevet at asylsøkerne må ta saken sin opp i en forvaltningsdomstol i Iran. For å finne ut om dette er mulig, har vi engasjert advokat i Iran i tre saker, og venter på avgjørelser om hvorvidt iranske myndigheter etter en slik omfattende og vanskelig tilgjengelig prosess vil anerkjenne disse personene som iranske borgere. 

NOAS bistår også asylsøkere med irakisk bakgrunn som ble deportert til Iran under Saddam Husseins regime på 1980-tallet, og deres etterkommere. En del feily-kurdere og shia-arabere ble ansett som iranere, og ble derfor fratatt sine irakiske statsborgerskap og deportert fra Irak. De har levd lenge i flyktningleirer i Iran. I dag har mange av dem reist tilbake til Irak. En lov fra 2006 gir mange av dem rett til å få tilbake sitt irakiske statsborgerskap. En del av flyktningene strever imidlertid med å dokumentere sin tilknytning til Irak, blant annet fordi de ikke er registrert i folketellinger der. Den irakiske ambassaden i Oslo bistår dem ikke, og svarer heller ikke på brev fra NOAS når vi tar dette opp. NOAS mener at flere asylsøkere i denne kategorien må anerkjennes som statsløse og gis beskyttelse i Norge.

 
 

SYRIA

Regjeringen måtte snu i Storskog-sakene

Så godt som alle syrere som får asylsaken sin vurdert i Norge, får beskyttelse. De Syria-sakene NOAS har engasjert seg i, gjelder syrere som kom til Norge over den norsk-russiske grensen ved Storskog høsten 2015, og som ble nektet å få asylsøknaden sin vurdert her. Norske myndigheter mente de kunne dra tilbake til Russland. Storskog-praksis er nærmere beskrevet her.

NOAS har bistått flere asylsøkere som hadde visum eller oppholdstillatelse i Russland som var utgått, skaffet på falskt grunnlag eller som bare gjaldt for en innreise. Russiske myndigheter sa tidlig at de ikke aksepterte å ta imot personer som ikke hadde lovlig opphold i Russland. Norske myndigheter holdt likevel fast på at disse personene ikke skulle få asylsøknaden sin vurdert i Norge. 

I tillegg var det usikkert om asylsøkere ville få tilgang til asylsystemet i Russland, eller om de ville få en rettferdig behandling av sin sak der. Russland mener for eksempel at områder i Syria som er kontrollert av regimet til president Assad er trygge, og at syrere kan sendes tilbake dit. FNs høykommissær for flyktninger har dokumentert at Russland har deportert syrere tilbake til hjemlandet. 


FOTO: UNHCR/IVOR PRICKETT

FOTO: UNHCR/IVOR PRICKETT

 

NOAS har bistått asylsøkere fra Syria og andre land som krysset grensen ved Storskog, inkludert flere barnefamilier. Vi har også bistått advokater som jobbet med disse sakene. NOAS bistod dessuten flere asylsøkere som hadde blitt sendt til Russland. I noen av sakene måtte norske myndigheter hente asylsøkerne tilbake til Norge.

Både politiets utlendingsenhet, UDI og Utlendingsnemnda oppfordret departementet om å oppheve instruksen som hindret mange hundre syriske flyktninger i å få behandlet sine søknad om beskyttelse i Norge. Det tok likevel lang tid før norske myndigheter erkjente at mange av asylsøkerne som kom over Storskog ikke kunne sendes tilbake til Russland. I april 2016 snudde departementet når det gjaldt asylsøkere med engangsvisum som hadde gått ut. Først i november 2016 sa departementet at personer som hadde flerreisevisum eller utløpt oppholdstillatelse i Russland, skulle få behandlet asylsaken sin i Norge. Asylsøkerne hadde da ventet i over et år, og mange av dem hadde ikke en gang blitt informert om hva som hadde skjedd i sakene deres. 

Personer med flerreisevisum eller oppholdstillatelse som ikke er utløpt, får imidlertid ikke asylsøknaden sin vurdert i Norge. Det finnes fortsatt syrere i Norge som ikke kan få en forsvarlig behandling av asylsaken sin i Russland, men som likevel blir nektet å få søknaden sin om beskyttelse vurdert her. NOAS jobber med slike saker, og vurderer blant annet å ta en av dem til retten.