Eritrea

eritrea oppdatert 2018.png
Eritrea er et land uten ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, religionsfrihet eller bevegelsesfrihet.

Diktatur og menneskerettighetsbrudd

Eritreere var, etter syrere, den største gruppen blant asylsøkere som kom til Norge i 2017. Nær samtlige eritreiske asylsøkere har de siste årene fått beskyttelse på grunn av svært alvorlige brudd på menneskerettighetene i Eritrea. Eritrea er et land uten ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, religionsfrihet eller bevegelsesfrihet. Forsvinninger, vilkårlige fengslinger og tortur er utbredt, og mange eritreere frykter forfølgelse fra myndighetene. Flertallet av eritreiske asylsøkere forteller at de har rømt fra eller klart å unnslippe den omfattende obligatoriske nasjonaltjenesten i landet, som kan omfatte både sivile og militære oppgaver. De risikerer alvorlige overgrep fordi eritreiske myndigheter dermed anser dem som politiske motstandere eller forrædere.

Vanskelige avslagssaker

Verken forholdene i Eritrea eller norsk asylpraksis overfor eritreere har endret seg vesentlig de siste årene. Omtrent alle som sannsynliggjør at de er fra Eritrea, får beskyttelse. Blant de to prosentene som får avslag, er det ofte tvil om identitet og tvil om de er eritreiske statsborgere. 

En del eritreere har vokst opp i andre land, som Etiopia, Sudan eller Saudi-Arabia, og har aldri vært i Eritrea. I enkelte saker får eritreere som har bodd andre steder avslag, fordi norske myndigheter mener de kan reise til Eritrea – selv om de da risikerer brutal behandling og en langvarig nasjonaltjeneste. Dette regnes ikke som forfølgelse, og bare de som har unndratt seg nasjonaltjenesten får beskyttelse. NOAS er uenig i vurderingen, og prøver å utfordre denne praksisen, blant annet ved å ta Eritrea-saker til domstolen.

 På grunn av alvorlige menneskerettighetsbrudd i Eritrea, får nesten alle eritreiske asylsøkere beskyttelse i Norge.  foto: unhcr/olivier laban-mattei

På grunn av alvorlige menneskerettighetsbrudd i Eritrea, får nesten alle eritreiske asylsøkere beskyttelse i Norge. foto: unhcr/olivier laban-mattei

 
Flere asylsøkere NOAS bistår har bodd i Norge i over 15 år uten å få oppholdstillatelse.

Ber eritreere reise til land der de ikke har lovlig opphold

I en rekke av de eritreiske avslagssakene, mener utlendingsforvaltningen at asylsøkeren kan reise til et land han eller hun ikke er statsborger av. Forvaltningen kan mene at en asylsøker er eritreisk statsborger, men la være å vurdere om det vil være trygt å returnere til Eritrea. I stedet bes asylsøkeren om å reise til et land der han eller hun tidligere har bodd, uten at norske myndigheter sjekker om han eller hun faktisk kan reise inn i det aktuelle landet og få lovlig opphold der. NOAS er kjent med saker der Sudan har nektet å ta imot eritreiske statsborgere som ikke har lovlig opphold i Sudan.

 
 

Ingen tvangsreturer

Norge tvangsreturnerer ikke personer til Eritrea. En tvangsretur kan i seg selv føre til at asylsøkeren risikerer forfølgelse, fordi eritreiske myndigheter kan mistenke at personen har uttalt seg kritisk om det eritreiske regimet til norske myndigheter. En del eritreere med avslag har derfor bodd lenge i Norge, og flere asylsøkere NOAS bistår har bodd i Norge i over 15 år uten å få oppholdstillatelse.

En del eritreere med avslag vil mest sannsynlig kunne reise til Eritrea gjennom programmet for assistert retur dersom de ønsker det, men de fleste frykter eritreiske myndigheter eller har ikke vært i Eritrea på mange år og har liten tilknytning dit.

 
 

Foto forsidebilde for landprofil Eritrea: Jack Kimball / Reuters / NTB scanpix: