Irak

Ustabil sikkerhetssituasjon

Selv om Den islamske staten (IS) ikke lenger kontrollerer landområder i Irak, utgjør den militante islamistgruppen en alvorlig terrortrussel. IS endret strategi i 2016, fra tradisjonell krigføring til daglige terrorangrep. Angrepene er etterfulgt av arrestasjoner av terrormistenkte. Omfanget av vilkårlige arrestasjoner og tortur av mistenkte er stort, særlig i Bagdad.

I hovedstaden Bagdad gjennomfører sjia-militser mange angrep på sunnimuslimer, og den sekteriske volden er økende. Det rapporteres om at irakere som tidligere har flyktet til Bagdad fra andre utrygge deler av landet, nå returnerer til utrygge provinser fordi sikkerhetssituasjonen i hovedstaden er enda verre.

Les mer fra FNs høykommissær for flyktninger om sikkerhetssituasjonen i Irak generelt og Bagdad spesielt.

 
Norsk asylpraksis overfor irakere påvirkes av at Norge ikke lenger gjør noen vurdering av om det er rimelig å henvise asylsøkerne til internfluktområdet.

Flere får opphold

Innvilgelsesprosenten i Irak-saker økte i 2017, etter at UDI endret praksis i februar 2017. UDI mener at tilgjengelig landinformasjon indikerer at sikkerhetssituasjonen for sunnimuslimer i Bagdad er forverret, og UDI antar nå at de fleste sunnimuslimske mannlige asylsøkere ved en retur til Bagdad vil kunne risikere forfølgelse fra sjia-militser og/eller irakiske sikkerhetsmyndigheter. En sunnimuslimsk mann fra Bagdad vil anses å ha et beskyttelsesbehov, med mindre han er i en beskyttet posisjon på grunn av eksempelvis klantilhørighet, familiebakgrunn eller politiske forbindelser.

UNE med strengere praksis enn UDI

UNE har en strengere praksis i asylsakene til sunnimuslimske menn fra Bagdad enn UDI. UNE avslår søknader til asylsøkere i denne gruppen (søkere som fikk avslag av UDI før UDIs praksisendring), i samsvar med to stornemndvedtak fra juni 2015. UNE mener fortsatt at kun personene som er utsatt av individuelle grunner har krav på beskyttelse. I saker der asylsøkeren åpenbart ikke er i en beskyttet posisjon (på grunn av klantilhørighet, familiebakgrunn, politiske forbindelser eller andre ressurser), mener UNE at den generelle situasjonen i seg selv ikke gir grunnlag for beskyttelse – i direkte motstrid til UDIs praksis.

Henvises til internflukt

Internflukt innebærer at asylsøkere som risikerer forfølgelse på hjemstedet, likevel får avslag og henvises til en annen del av hjemlandet som norske myndigheter anser som trygg. Tidligere ble sunnimuslimer fra IS-kontrollerte områder henvist til internflukt i Bagdad. I 2017 endret utlendingsforvaltningen praksis, og henviser ikke lenger til internflukt i disse sakene.

 
 
 Sårbare irakiske asylsøkere henvises til internflukt, selv om de har dårlige forutsetninger for å etablere seg i internfluktområdet.  foto: unhcr/cengiz yar

Sårbare irakiske asylsøkere henvises til internflukt, selv om de har dårlige forutsetninger for å etablere seg i internfluktområdet. foto: unhcr/cengiz yar

 

Mange kristne, yezidier og kurdere henvises imidlertid til internflukt i de kurdiske områdene i Nord-Irak. Norsk asylpraksis overfor irakere påvirkes av at Norge ikke lenger gjør noen vurdering av om det er rimelig å henvise asylsøkerne til internfluktområdet. Endringen innebærer at flere av de mest sårbare irakiske asylsøkerne nå får avslag. Ikke minst vil flere yezidier, som opplever store problemer med å etablere seg i kurdiske områder, rammes. 

Enslige kvinner og palestinere fra Irak får beskyttelse

Irakiske kvinner får beskyttelse hvis de kan sannsynliggjøre at de ikke har mannlig nettverk som kan beskytte dem på returstedet. Palestinere i Irak er særlig utsatt i den pågående konflikten, og blir som regel ansett å ha et beskyttelsesbehov av norske myndigheter. Det finnes ikke internfluktalternativer for palestinere i Irak.

 

Foto forsidebilde for landprofil Irak: UNHCR/CEGIZ YAR