Statsløse

De fleste statsløse asylsøkere i Norge er palestinere, men statsløse kommer også fra andre land og områder. UDIs statistikk skiller ikke mellom ulike grupper av statsløse. Statistikken omfatter også palestinere fra Syria, som i all hovedsak gis beskyttelse. 

Norge bryter FN-konvensjoner om statsløshet

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) utga i 2015 en rapport om situasjonen for statsløse i Norge. Rapporten konkluderer med at norsk lovgivning og praksis på flere områder strider med FNs konvensjoner om statsløshet, som Norge har sluttet seg til (Konvensjonen om statsløses stilling og Konvensjonen om begrensning av statsløshet). Regjeringen har ikke fulgt opp rapporten. FN-konvensjonene har blitt oversett av utlendingsforvaltningen, og rettighetene til statsløse personer i Norge har ikke blitt ivaretatt. 

Siden Norge ikke har prosedyrer for å avgjøre hvem som skal ha status som statsløs i Norge eller en egen oppholdsstatus for statsløse, kan ikke statsløse få legalisert sin status i Norge – med mindre de får opphold etter søknad om asyl. Det er i strid med FN-konvensjonen om statsløses stilling av 1954.

FN-konvensjonene har blitt oversett av utlendingsforvaltningen, og rettighetene til statsløse personer i Norge har ikke blitt ivaretatt.
 

I asylsaker ser NOAS dessverre at utlendingsforvaltningen ofte avviser argumenter om statsløshet, uten å vurdere Konvensjonen om statsløses stilling. I noen saker konkluderer forvaltningen med at en person har rettslig krav på statsborgerskap i et annet land, uten en individuell vurdering av hvordan det aktuelle landets regelverk anvendes i praksis. I andre saker viser forvaltningen til at personen kan tilegne seg statsborgerskap i et annet land, uten å ta hensyn til at resultatet av søknadsprosessen er usikker. Prosessen kan ta flere år og innebære høye advokat- og sakskostnader. Norsk praksis er her ikke i samsvar med UNHCRs håndbok om beskyttelse av statsløse etter statsløshetskonvensjonen.

Barn fødes til statsløshet i Norge

Både FNs høykommissær for flyktninger og NOAS har flere ganger minnet norske myndigheter på Norges folkerettslige forpliktelse til å begrense statsløshet. I oktober 2016 ga endelig Justis- og beredskapsdepartementet en instruks til UDI om tolkningen av statsborgerloven, for å sikre at barn født til statsløshet i Norge kan få norsk statsborgerskap i tråd med folkeretten.

 
 
Vedtas lovforslaget, vil barn risikere å tilbringe hele barndommen på asylmottak – som statsløse og uten oppholdstillatelse.

Dessverre sendte departementet et lovforslag på høring i juli 2017, som sier noe annet enn instruksen. Folkeretten tolkes her annerledes enn tidligere, men uten at det begrunnes. Vedtas lovforslaget, vil barn risikere å tilbringe hele barndommen på asylmottak – som statsløse og uten oppholdstillatelse. Først når de fyller 18 år vil de etter regjeringens forslag kunne regularisere sin status. Statsløse barn vil da ikke få oppfylt sine rettigheter.

Lovforslaget går i en helt annen retning enn resten av Europa. Hele 17 land i Europa har innført systemer for automatisk innvilgelse av statsborgerskap ved fødselen for barn som ellers ville bli statsløse. Erfaringen fra disse landene viser at innføring av et slikt tiltak har svært lave samfunnsøkonomiske konsekvenser.

 Vedtas lovforslaget Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring, vil statsløse barn ikke få statsborgerskap før de fyller 18 år.  foto: unhcr/achilleas zavallis

Vedtas lovforslaget Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring, vil statsløse barn ikke få statsborgerskap før de fyller 18 år. foto: unhcr/achilleas zavallis

 
 

Statsløse palestinere

Norsk praksis skiller seg også fra praksis i andre europeiske land.

Palestinske flyktninger som flyktet under krigene i 1948-49 og 1967 og deres etterkommere, har en spesiell stilling i FNs flyktningkonvensjon. Tidligere ga norske myndigheter flyktningstatus til alle palestinere fra Gaza og Vestbredden, men praksis ble endret i 2009. Nå vurderes sakene på samme måte som for andre nasjonaliteter, slik at det kun er palestinere som risikerer forfølgelse ved retur etter en individuell vurdering som får beskyttelse i Norge. Det er i strid med flyktningkonvensjonens artikkel 1D og UNHCRs retningslinjer for hvordan denne bestemmelsen skal tolkes.

 
 

Norsk praksis skiller seg også fra praksis i andre europeiske land. EU-domstolen har kommet til at det skal gjelde spesielle regler for statsløse palestinere som flyktet under krigene i 1947-48 og i 1967 og deres etterkommere. Palestinere som har måttet forlate et område der de kunne fått bistand fra FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), skal ifølge EU-domstolen få flyktningstatus. Dette betyr at terskelen for å få beskyttelse for palestinere skal være lavere enn for asylsøkere generelt.

Andre statsløse

Noen statsløse asylsøkere i Norge er etterkommere av iranere som flyktet til flyktningleiren Al Tash i Irak. Mange har aldri vært i Iran, og er ikke registrert der. Den iranske ambassaden i Oslo tilbyr dem ingen bistand. NOAS mener de omfattes av FN-konvensjonen om statsløses stilling og at de derfor har rett til opphold. Norske utlendingsmyndigheter er av en annen oppfatning, og har blant annet krevd at asylsøkerne må ta saken sin opp i en forvaltningsdomstol i Iran. NOAS har engasjert advokat i Iran i tre saker, for å se om iranske myndigheter etter en slik omfattende og vanskelig tilgjengelig prosess vil anerkjenne disse personene som iranske borgere. Den iranske domstolen har avslått alle tre sakene. Vi har på nytt anmodet om omgjøring i sakene, og venter på svar.

I Norge er det også asylsøkere med irakisk bakgrunn som ble deportert til Iran under Saddam Husseins regime på 1980-tallet, og deres etterkommere. En del feily-kurdere og shia-arabere ble ansett som iranere, og ble derfor fratatt sine irakiske statsborgerskap og deportert fra Irak. De har levd lenge i flyktningleirer i Iran. I dag har mange av dem reist tilbake til Irak. En lov fra 2006 gir mange av dem rett til å få tilbake sitt irakiske statsborgerskap. En del av flyktningene strever imidlertid med å dokumentere sin tilknytning til Irak, blant annet fordi de ikke er registrert i folketellinger der. Den irakiske ambassaden i Oslo bistår dem ikke, og svarer heller ikke på brev fra NOAS når vi tar dette opp. NOAS mener at flere asylsøkere i denne kategorien må anerkjennes som statsløse og gis beskyttelse i Norge.

 

Foto forsidebilde for landprofil Etiopia: UNHCR/Achilleas Zavallis