Fram til nå har den såkalte opphørsklausulen i flyktningkonvensjonen knapt blitt brukt, verken i Norge eller andre land. At regelen nå tas i bruk, innebærer at Norge leder an internasjonalt i å svekke flyktningers rettigheter. Flyktninger som har bodd flere år i Norge, kan miste oppholdstillatelsen her, og sendes tilbake til hjemlandet på grunn av forhold som de ikke har noen skyld i eller mulighet til å kontrollere. 

Opphør-saker gjelder altså noe annet enn tilbakekall-sakene som har fått mye oppmerksomhet i vinter, hvor det er snakk om å miste oppholdstillatelse eller statsborgerskap som er gitt på feil grunnlag, fordi en asylsøker tidligere har oppgitt uriktig informasjon. Tilbakekall er nærmere omtalt under landprofilen til Somalia som du finner på denne siden.

 
 
Norge leder an internasjonalt i å svekke flyktningers rettigheter.

Mange kan miste oppholdstillatelsen

En praksis hvor flyktningstatus kan trekkes tilbake etter at flyktninger har bodd i Norge i flere år, skaper stor usikkerhet for mennesker som har behov for trygghet, og det hemmer integrering. Å få et varsel om opphør medfører uro og bekymringer, også for dem som ikke ender med å få tillatelsen trukket tilbake. Tidligere har det vært enighet om at flyktninger som har fått beskyttelse i Norge, skal kunne være trygge på at de får bli. Det gjelder ikke lenger.

Kravet for å trekke tilbake flyktningstatus, er at situasjonen i hjemlandet er vesentlig og varig forbedret. Regjeringen pålegger likevel forvaltningen å praktisere regelen på en måte som gjør at store grupper flyktninger risikerer å miste oppholdstillatelsen, selv om det er høyst tvilsomt om situasjonen i hjemlandet kan anses som trygg. Departementet har instruert utlendingsforvaltningen om en anvendelse som på flere punkter utfordrer folkeretten og alminnelig forvaltningsrett.
 

 
foto: unhcr/assadullah nasrullah

foto: unhcr/assadullah nasrullah

 
Flyktninger som har bodd flere år i Norge, kan miste oppholdstillatelsen her, og sendes tilbake til hjemlandet på grunn av forhold som de ikke har noen skyld i eller mulighet til å kontrollere.

Somaliere kan sendes tilbake

Opphørsklausulen skal nå brukes for å returnere somaliske flyktninger til en vanskelig sikkerhetssituasjon i Mogadishu. Så mange som 1600 somaliere som kom til Norge mellom 2012 og 2014 risikerer å få flyktningstatusen trukket tilbake. I stedet for at regelen om opphør brukes i spesielle tilfeller hvor situasjonen i hjemlandet stabiliseres kort tid etter at flyktningen dro, legger norske myndigheter opp til å trekke tilbake et stort antall tillatelser, selv om situasjonen i hjemlandet fortsatt er ustabil og flyktningene har bodd flere år i Norge. 

FN advarer

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har reagert på praksisen departementet legger opp til. I november skrev de et brev til norske myndigheter med klare advarsler. UNHCR skriver at situasjonen i Somalia og Mogadishu er for usikker og ustabil til at flyktninger kan miste oppholdstillatelsen og sendes dit. De viser blant annet til at det nylig har vært militær aktivitet der. 

Flyktningkonvensjonen krever at forbedringene i hjemlandet må være vesentlige og av en viss varighet for at flyktningstatus skal kunne trekkes tilbake. Det er ikke nok at asylpraksis er endret og at situasjonen på hjemstedet ikke lenger gir grunnlag for beskyttelse. Kravene for å trekke tilbake tillatelsen til en flyktning etter flere år, er strengere enn for å gi avslag når en asylsak vurderes for første gang. 

 
foto: unhcr/jim huylebroek

foto: unhcr/jim huylebroek

 

Henvises til internflukt

Departementet har instruert utlendingsmyndighetene om å bruke regelen om opphør også i internfluktsaker. Det vil si at flyktninger kan miste oppholdstillatelsen i Norge og sendes til en annen del av hjemlandet enn der de kommer fra. FN har tidligere sagt at flyktningkonvensjonen ikke skal tolkes på en slik måte, og at de som risikerer forfølgelse på hjemstedet sitt, skal få beholde flyktningstatusen. 

Den norske praksisen blir ekstra ille fordi Norge har endret reglene for internflukt, slik at enda flere nå kan omfattes av regelen og henvises til en annen del av hjemlandet. 

Kan-regel blir skal-regel

Utlendingsloven sier at opphør kan benyttes dersom beskyttelsesbehovet er falt bort, mens departementets instruks sier at flyktningstatus skal trekkes tilbake såframt vilkårene er oppfylt. Det betyr at forvaltningen ikke kan legge avgjørende vekt på at det er snakk om flyktninger som har bodd flere år i Norge, som har innrettet seg etter vedtaket de har fått og som ikke har noen skyld i at grunnlaget for tillatelsen har falt bort. Forvaltningen får ikke mulighet til å vurdere om hensyn som taler mot å trekke tilbake flyktningstatus veier tyngre enn hensyn som taler for.
 

Sakene prioriteres høyt

Departementet har pålagt utlendingsmyndighetene å prioritere disse sakene høyt og bruke mye saksbehandlingskapasitet på å trekke tilbake flyktningstatus til somaliere og andre som har bodd flere år i Norge.

 

Foto øverst på siden: Espen Rasmussen

 
Forvaltningen får ikke mulighet til å vurdere om hensyn som taler mot å trekke tilbake flyktningstatus veier tyngre enn hensyn som taler for.