I asylforliket fra november 2015 ble stortingsflertallet enige om at flyktninger kan miste oppholdstillatelsen i Norge, dersom situasjonen i hjemlandet forbedres slik at de ikke lenger anses å ha behov for beskyttelse. Det gjelder flyktninger som ennå ikke har fått permanent opphold.

Fram til nå har den såkalte opphørsklausulen i flyktningkonvensjonen knapt blitt brukt, verken i Norge eller andre land. Bruk av opphørsbestemmelsen innebærer at Norge leder an internasjonalt i å svekke flyktningers rettigheter. Flyktninger som har bodd flere år i Norge kan miste oppholdstillatelsen her, og sendes tilbake til hjemlandet på grunn av forhold de ikke har noen skyld i eller mulighet til å kontrollere.

Opphør må skilles fra tilbakekall. Tilbakekall kan skje når oppholdstillatelse eller statsborgerskap er gitt på feil grunnlag, fordi en asylsøker tidligere har oppgitt uriktig informasjon.

 
 somaliske flyktninger som kom til norge mellom 2012 og 2014 risikerer å måtte returnere til mogadishu.  foto: NRC/Christian Jepsen

somaliske flyktninger som kom til norge mellom 2012 og 2014 risikerer å måtte returnere til mogadishu. foto: NRC/Christian Jepsen

 
Flyktninger som har bodd flere år i Norge kan miste oppholdstillatelsen her, og sendes tilbake til hjemlandet på grunn av forhold de ikke har noen skyld i eller mulighet til å kontrollere.
 

FN advarer

Kravet for å trekke tilbake flyktningstatus, er at situasjonen i hjemlandet er vesentlig og varig forbedret. Bruk av opphørsbestemmelsen har så langt først og fremst rammet somaliske flyktninger. UDI vurderer nå å trekke tilbake tillatelsen til så mange som 1600 somaliske flyktninger som kom til Norge mellom 2012 og 2014. De risikerer å måtte returnere til Mogadishu. I et brev til norske myndigheter, advarer UNHCR om at sikkerhetssituasjonen i Mogadishu er for dårlig til at flyktningstatus kan opphøre.
 

Henvises til internflukt

Regjeringen har instruert utlendingsmyndighetene om å vurdere internflukt i opphør-saker. Det vil si at flyktninger kan miste oppholdstillatelsen i Norge og sendes til en annen del av hjemlandet enn der de kommer fra. Ifølge FN skal flyktningkonvensjonen ikke tolkes på en slik måte, og de som risikerer forfølgelse på hjemstedet skal få beholde flyktningstatusen. Praksisen er særlig ille fordi Norge ikke lenger gjør vurderinger av om det er rimelig for den enkelte å bli returnert til internflukt, som innebærer  at enda flere omfattes av regelen og henvises til en annen del av hjemlandet. 

Kan-regel blir skal-regel

Utlendingsloven sier at opphør kan benyttes, dersom situasjonen i hjemlandet blir vesentlig forbedret. Men  regjeringen har instruert forvaltningen om at flyktningstatus skal trekkes tilbake såframt vilkårene er oppfylt. Det skal ikke vurderes om det er forholdsmessig ovenfor den det gjelder å trekke tilbake oppholdstillatelsen. Det betyr at forvaltningen ikke kan legge avgjørende vekt på at det er snakk om flyktninger som har bodd flere år i Norge, som har innrettet seg etter vedtaket de har fått og som ikke har noen skyld i at grunnlaget for tillatelsen har falt bort. Forvaltningen får ikke mulighet til å vurdere om hensyn som taler mot å trekke tilbake flyktningstatus veier tyngre enn hensyn som taler for.

 
Norge leder an internasjonalt i å svekke flyktningers rettigheter.
 UNHCR mener at sikkerhetssituasjonen i Mogadishu er for dårlig til at Norge kan trekke tilbake flyktningstatusen til somaliske flyktninger..  foto: nrc/christian jepsen

UNHCR mener at sikkerhetssituasjonen i Mogadishu er for dårlig til at Norge kan trekke tilbake flyktningstatusen til somaliske flyktninger.. foto: nrc/christian jepsen


 

Hemmer integrering

Varsel om opphør skaper usikkerhet som er ødeleggende for integrering, også i de sakene der det ikke ender med at flyktningstatus trekkes tilbake. Reglene for å få permanent opphold er strammet inn. De som ikke oppfyller vilkårene for permanent opphold, kan leve i konstant usikkerhet for om de vil bli sendt tilbake til hjemlandet – også etter mange års opphold i Norge. Personer med lang oppholdstid, og ikke minst barn, kan ha særlig sterk tilknytning til Norge – og i disse tilfellene bør ikke flyktningstatus trekkes tilbake.

Sakene prioriteres høyt

Departementet har pålagt utlendingsmyndighetene å prioritere disse sakene høyt og bruke mye saksbehandlingskapasitet på å trekke tilbake oppholdstillatelsen til flyktninger som har bodd flere år i Norge. Sakene har blitt prioritert i perioder hvor blant andre enslige mindreårige asylsøkere har måttet vente i et og et halvt år på svar fra UDI på asylsøknaden.