De fleste skal bli

Det store flertallet av asylsøkerne som kommer til Norge, skal bli her. 75 prosent av dem som fikk saken sin vurdert i 2015 fikk opphold, og 66 prosent i 2016. 

Mange venter lenge på svar på asylsøknaden og bosetting i en kommune. Tida i mottak er preget av lite aktivitet. Lang tids passivitet og dårlige levekår bryter mennesker ned, og fører til at integreringsarbeidet i kommunene blir tyngre.
 

 
foto: unhcr/johan bävman

foto: unhcr/johan bävman

 

Stortingsmelding om integrering

Våren 2016 presenterte regjeringen en stortingsmelding om integrering. I den forbindelse uttalte statsråd Sylvi Listhaug at integreringstiltak må starte så tidlig som mulig i mottaksfasen og at klientifisering skal motvirkes. Likevel gjelder knapt noen av integreringstiltakene de foreslo dem som bor i mottak og venter på svar på asylsøknaden.
 

Færre i mottak

I begynnelsen av 2016 bodde over 30 000 personer i norske asylmottak. I slutten av året hadde antallet sunket til 13 500, og mai 2017 til 9 500. Mange hadde fått oppholdstillatelse og blitt bosatt i en kommune, mange hadde returnert til hjemlandet og en del hadde forsvunnet fra mottak. 

Fordi det kommer få asylsøkere til Norge, har saksbehandlingstiden gått ned. Asylsøkere som kommer til Norge i 2017, må ikke vente like lenge i mottak som dem som kom i 2015. 

Mottaksansatte melder om at mange sliter med å skaffe nødvendige medisiner og mat til barna og seg selv.

Utgiftene til asylfeltet ble kraftig redusert på grunn av få asylsøkere i 2016. De innsparte midlene ble ikke brukt til å styrke integreringsarbeid i mottak. 
 

Asylsøkere lever i fattigdom

Satsene for livsopphold for asylsøkere er svært lave. I 2014 tilsvarte de om lag halvparten av sosial nødhjelpssats. Etter det er satsene kuttet tre år på rad. Mottaksbeboere lever i dag i fattigdom. En barnefamilie kan eksempelvis ha 55 kroner dagen per person. Mottaksansatte melder om at mange sliter med å skaffe nødvendige medisiner og mat til barna og seg selv. 
 

 
foto: espen rasmussen

foto: espen rasmussen

 

Mindre norskundervisning

I statsbudsjettet for 2016 ble norskundervisning til asylsøkere i mottak kuttet fra 250 til 175 timer. Begrunnelsen var begrenset kapasitet fordi det hadde kommet mange asylsøkere til landet. Selv om asylankomstene senere har stupt og antallet beboere i mottak er kraftig redusert, har ikke timeantallet blitt økt til tidligere nivå.
 

Få får jobbe

I dag er det knapt noen asylsøkere som får jobbe mens de venter på svar på asylsøknaden. Tidligere fikk alle asylsøkere jobbe, med mindre det var tvil om identiteten deres. I 2009 ble utlendingsforskriften endret, og det ble innført et krav om at asylsøkere måtte levere gyldig pass for å få arbeidstillatelse. Etter dette har svært få asylsøkere fått mulighet til å jobbe. 

Id-kravene for å få midlertidig arbeidstillatelse er langt strengere enn for å få asyl.

Id-kravene for å få midlertidig arbeidstillatelse er langt strengere enn for å få asyl. Det betyr at det store flertallet av dem som i dag nektes å jobbe mens de venter på svar på asylsøknaden, senere vil få oppholdstillatelse og rett til å arbeide. 

I tillegg har nye saksbehandlingsrutiner i UDI ført til at færre får midlertidig arbeidstillatelse. Utlendingsloven sier at asylintervju må være gjennomført for at asylsøkere skal kunne ta arbeid. Tidligere ble alle asylsøkere intervjuet i løpet av de første ukene i Norge. De siste årene har store grupper asylsøkere ventet et år eller mer på å bli intervjuet, og i denne perioden er de avskåret fra å få arbeidstillatelse, selv om de har gyldig pass.
 

 
foto: knut bry/tinagent

foto: knut bry/tinagent

 

Regjeringen følger ikke opp

I oktober 2015 ba Stortinget regjeringen om å foreslå nye kriterier som gjør det enklere for asylsøkere å få midlertidig arbeidstillatelse. Nesten ett år senere, i august 2016, foreslo regjeringen å gjøre unntak fra kravet om gjennomført intervju for noen grupper asylsøkere med stor sannsynlighet for opphold. Forslaget er ikke blitt fulgt opp. Det er heller ikke gjort noe for å endre id-kravet, som i dag er det viktigste hindret for at asylsøkere skal få mulighet til å jobbe mens de venter på svar. 
 

Integreringsmottak

Regjeringen har opprettet fem integreringsmottak som tilbyr et mer arbeidsrettet og mer individuelt tilpasset integreringsløp. 500 asylsøkere som har gode utsikter til å få oppholdstillatelse, får i dag et forbedret integreringsopplegg fra en tidligere fase. Det store flertallet av asylsøkere som venter på svar, bor likevel i ordinære mottak med et mye mer begrenset tilbud. En stor andel av dem som bor i integreringsmottak, er personer som har fått oppholdstillatelse og som venter på bosetting i en kommune.
 

 
foto: dag bergset ulvedal

foto: dag bergset ulvedal

 

Ingen uavhengig tilsyn

Våren 2016 vedtok Stortinget at det skal etableres et uavhengig tilsyn for asylmottak. Så langt har ikke regjeringen fulgt opp vedtaket, og det er ikke satt av budsjettmidler til uavhengig tilsyn verken i statsbudsjettet for 2017 eller i revidert nasjonalbudsjett. 

Kvalitet og kompetanse har liten betydning i vurderingen av hvilke mottak som skal bestå og hvilke som skal legges ned.

Kvalitet og kompetanse har liten betydning i vurderingen av hvilke mottak som skal bestå og hvilke som skal legges ned. Pris er avgjørende, det vil si at de billigste mottakene består, selv om det ofte er der aktivitetstilbudet og kvaliteten er dårligst. Stortinget behandler denne våren et forslag om endrede vilkår for opprettelse og avvikling av mottak.

Foto øverst på siden: Espen Rasmussen