Kraftig motstand i høringsrunden

Forslagene møtte kraftig motstand i høringsrunden. En rekke tunge faginstanser, som FNs høykommissær for flyktninger, Advokatforeningen, UDI og Utlendingsnemnda, påpekte at flere tiltak ville være i strid med folkeretten, eller at det iallfall var tvilsomt om de var i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser. Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), statens fagorgan for integrering, mente at mange av de foreslåtte tiltakene ville hemme integrering. Høringsuttalelsene kan leses her.

 

Regjeringens forslag var preget av hastverksarbeid og mangelfull utredning. Flere forskere og organisasjoner gikk ut og protesterte på at materialet deres var misvisende presentert:

Jurister i utlendingsforvaltningen advarte mot uforsvarlige lovgivningsprosesser preget av panikk, hastverk og mangel på kvalitetssikring. De påpekte at innstrammingene innebar en vesentlig svekkelse av asylsøkeres rettigheter og av rettssikkerheten, uten at det ble gjort ordentlige utredninger av konsekvensene av de ulike tiltakene eller av Norges folkerettslige forpliktelser. 
 

Stortinget stemte ned de verste forslagene

På grunn av massiv motstand fra sivilsamfunn og fagmiljøer, og fordi forslagene i liten grad var en oppfølging av asylforliket, ble mange av forslagene nedstemt. Ingen av de mest dramatiske innstrammingene fikk flertall. 

Stortingsflertallet stemte blant annet ned følgende forslag:

  • Mer midlertidighet for enslige mindreårige asylsøkere.
  • Å heve botidskravet for permanent opphold fra tre til fem år.
  • Å splitte flyktningbegrepet.
  • Å innføre et treårskrav for familiegjenforening for flyktninger. 

Flere andre av regjeringens forslag ble vedtatt med kraftige moderasjoner, som reglene for visumplikt, bortvisning på grense mot nordisk naboland og tilknytningskrav for familiegjenforening. 
 

Flere forslag fikk gjennomslag

Stortinget vedtok imidlertid også flere kraftige innstramminger.

Etter NOAS’ syn er dette de verste:

  • Reglene om internflukt ble endret slik at det ikke lenger skal gjøres noen rimelighetsvurdering. Reglene er ikke lenger i samsvar med folkeretten. 
  • Stortinget vedtok å innføre et tilknytningskrav for familiegjenforening for flyktninger, som innebærer at familiemedlemmer til flyktninger i Norge kan nektes familiegjenforening hvis familien samlet sett har sterkere tilknytning til et tredjeland. Stortinget presiserte at ingen kan henvises til å utøve familieliv i en flyktningleir, men vilkåret åpner likevel for at flyktninger kan nektes å være sammen med familien i Norge og henvises til et annet land der det er «reell mulighet» for at de kan bosette seg. Det er ikke noe absolutt krav om at de må ha oppholdstillatelse der.
  • Stortinget vedtok en hjemmel for å bortvise asylsøkerne på grense mot nordisk naboland og innføring av visumkrav. De nye reglene er ikke i tråd med Norges internasjonale forpliktelser, men ble begrenset til bare å kunne anvendes i eksepsjonelle situasjoner og på strenge vilkår, og vil dermed ha begrenset praktisk betydning.
  • Stortinget vedtok strengere vilkår for å få permanent opphold. Blant annet ble det innført et krav om å ha vært selvforsørget i 12 måneder.

Foto øverst på siden: Espen Rasmussen