Sterk prioritering av tvangsreturer

Pågripelse av politiet, internering og tvangsutsendelse er svært dramatisk for menneskene det gjelder, ikke minst for barnefamilier. Til tross for at assistert (tidligere kalt frivillig) retur er billigere og en mer verdig løsning, har regjeringen de siste årene bevilget store summer til gjennomføring av tvangsreturer. I 2017 økte bevilgningen til PU med 105 millioner, mens støtten til assistert retur ble kuttet med 21 millioner. Den skjeve satsingen er videreført i statsbudsjettet for 2018.

Ifølge regjeringsplattformen fremlagt i januar 2018, skal det legges til rette for mer assistert retur. Det gjenstår å se hva dette vil føre til i praksis.

Manglende satsing på informasjon og veiledning

Mange asylsøkere forstår ikke hvorfor de har fått avslag, og har et stort behov for informasjon og veiledning. Slik realitetsorientering er viktig, og ofte en forutsetning for at asylsøkere skal velge assistert retur til hjemlandet. Informasjon og veiledning til barnefamilier er særlig viktig, for å forebygge pågripelse og internering av barn etter utløpt utreisefrist. Enslige mindreårige asylsøkere er en annen gruppe med særlig behov for informasjon og veiledning.  

Mange asylsøkere kvier seg for å oppsøke norske myndigheter. Mange har mer tillit til og lavere terskel for å oppsøke uavhengige organisasjoner for å få informasjon og veiledning. Hittil har midler til veiledning fra uavhengige organisasjoner kun blitt gitt i avbrutte, korte perioder. Det gjør det vanskelig å etablere nødvendig kontakt og tillit blant asylsøkere. Det er behov for å etablere en fast veiledningstjeneste for asylsøkere med avslag, drevet av en uavhengig aktør. Et slikt tilbud må gjøres tilgjengelig for asylsøkere både i og utenfor mottak.

Staten dømt for internering av barn

I følge alle relevante ekspertorganer i FN, inkludert Barnekomiteen, er internering av barn på grunn av utlendingskontroll aldri til barnets beste og bør forbys. Selv svært kortvarig internering kan påvirke barns kognitive og emosjonelle utvikling.

I mai 2017 ble utlendingsmyndighetene dømt i lagmannsretten for internering av en barnefamilie på Trandum utlendingsinternat i 21 dager. Staten ble dømt for å ha brutt Grunnloven, Barnekonvensjonen, og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Den norske stat har utsatt barna for umenneskelig og nedverdigende behandling.

 
Staten ble dømt for å ha brutt Grunnloven, Barnekonvensjonen, og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.
 I 2017 ble utlendingsmyndighetene dømt for å ha utsatt barn for umenneskelig og nedverdigende behandling etter å ha internert en barnefamilie på Trandum utlendingsinternat i 21 dager.  Foto: Dag Bergset Ulvedal

I 2017 ble utlendingsmyndighetene dømt for å ha utsatt barn for umenneskelig og nedverdigende behandling etter å ha internert en barnefamilie på Trandum utlendingsinternat i 21 dager. Foto: Dag Bergset Ulvedal

 
Til tross for massive bevilgninger til tvangsretur, har regjeringen ikke prioritert rettssikkerheten til de som skal returneres.

Høsten 2017 ble det opprettet et midlertidig familieinternat for barnefamilier i påvente av et permanent familiesenter, og politiet sluttet å internere barnefamilier på Trandum utlendingsinternat i desember 2017. Et mer familievennlig interneringssted er positivt, men det er uansett skadelig for barn å bli internert. NOAS mener internering av barn i forbindelse med utlendingskontroll og tvangsretur bør forbys, og alternativer til internering bør utredes.

Våren 2018 behandler Stortinget et lovforslag om internering og andre tvangsmidler i utlendingsloven. Det er svært uheldig at regjeringen ikke foreslår en maksgrense for hvor lenge barn kan interneres, og at regjeringen ikke har utredet ulike alternativer til internering.

 I 2010 trådte EUs returdirektiv i kraft som norsk lov, som krever at Norge fører tilsyn med tvangsreturer. Innen utgangen av 2017 var en tilsynsordning fortsatt ikke på plass.    foto: Espen Rasmussen

I 2010 trådte EUs returdirektiv i kraft som norsk lov, som krever at Norge fører tilsyn med tvangsreturer. Innen utgangen av 2017 var en tilsynsordning fortsatt ikke på plass. foto: Espen Rasmussen

Ingen tilsyn med tvangsreturer

Allerede i desember 2010 trådte EUs returdirektiv i kraft som norsk lov. Direktivet pålegger Norge å føre et effektivt tilsyn med tvangsreturer. NOAS skrev i 2013 en rapport om manglende tilsyn med tvangsreturer. Til tross for massive bevilgninger til tvangsretur, har regjeringen ikke prioritert rettssikkerheten til de som skal returneres. Innen utgangen av 2017 var en tilsynsordning for tvangsreturer fortsatt ikke på plass, og det er ikke bevilget midler til dette i statsbudsjettet for 2018. Det er imidlertid nå bestemt at tilsynsoppgaven skal legges til Tilsynsrådet for Trandum, men det er foreløpig uklart hvordan ordningen vil se ut og når den vil være på plass.