Pågripelse av politiet, fengsling og tvangsutsendelse er svært dramatisk for menneskene det gjelder, ikke minst når det er snakk om barnefamilier.

Mindre støtte til asylsøkere som vil returnere

Til tross for det har regjeringen over flere år satset helt ensidig på tvangsretur på bekostning av frivillig assistert retur. Summene til Politiets utlendingsenhet (PU) har økt med flere hundre millioner de siste årene, og i januar kunne Dagens Næringsliv melde at forbruket til PU i 2016 ble beregnet til om lag en milliard kroner. 

Samtidig har returstøtten til dem som reiser ut på egen hånd blitt redusert. Flere returprogrammer, som programmene til Irak, Afghanistan og Etiopia, er avsluttet eller suspendert. Returstøtten til flere grupper er redusert. Realitetsorientering til asylsøkere har blitt kuttet med to millioner i 2017. 

I budsjettet for 2017 økte bevilgningen til PU med 105 millioner, mens støtten til assistert retur ble kuttet med 21 millioner.
 

 
foto: unhcr/hameed marouf

foto: unhcr/hameed marouf

 

Tvangsretur er mer brutalt og koster mer

Aftenposten har beregnet at hver tvangsretur i 2015 kostet mellom 75.000 og 85.000 kroner. En assistert frivillig retur koster ifølge Justisdepartementet gjennomsnittlig 40.000 kroner. Tvangsretur innebærer i tillegg langt større menneskelige kostnader. Pågripelse av politiet, fengsling og tvangsutsendelse er svært dramatisk for menneskene det gjelder, ikke minst når det er snakk om barnefamilier.

Regjeringen har over flere år bevilget store summer til tvangsretur. Måltallene for tvangsretur av asylsøkere er fortsatt svært høye, og speiler ikke de lave asylankomstene i 2016 og 2017. Politiet har påpekt at måltallene er for høye sammenholdt med de reelle mulighetene til å få tvangsreturnert asylsøkere med avslag. 

Foto øverst i saken: Espen Rasmussen/VG