Det har i 2017 vært tilfeller der barn på mottak har gått sultne og Røde Kors har sett seg nødt til å gi nødhjelp.

Færre i mottak

Lave asylankomster har ført til at antall personer i norske asylmottak gikk ned fra over 30.000 i begynnelsen av 2016, til cirka 5.000 ved utgangen av 2017. Det innebar at UDI la ned en lang rekke mottak i 2017.

Asylsøkere lever i fattigdom

Asylsøkere i mottak lever i fattigdom. En voksen asylsøker i et ordinært asylmottak får 2.404 kroner i måneden. Det skal dekke mat, klær, medisiner, transport, telefon, hygieneartikler og andre nødvendigheter.

Det er innført en maksgrense på økonomisk støtte på 10.000 kr. per familie, uansett hvor mange barn det er i familien. Maksgrensen har hatt dramatiske konsekvenser, og det har i 2017 vært tilfeller der barn på mottak har gått sultne og Røde Kors har sett seg nødt til å gi nødhjelp.

 
 På asylmottak lever barn og voksne i fattigdom. Det er innført en maksgrense på økonomisk støtte til barnefamilier – uavhengig av antall barn i familien.  foto: unhcr/johan bävman

På asylmottak lever barn og voksne i fattigdom. Det er innført en maksgrense på økonomisk støtte til barnefamilier – uavhengig av antall barn i familien. foto: unhcr/johan bävman

 

Tilbringer barndommen på mottak

Ved utgangen av desember 2017 bodde over 500 personer på asylmottak som har oppholdstillatelse uten rett til bosetting i en kommune. Mange er barn. Noen barn må tilbringe mange år av barndommen på asylmottak. Det er barn i familier hvor barnet og/eller foreldrene har fått begrenset oppholdstillatelse, fordi norske myndigheter mener det er tvil om personenes identitet. Som regel gis det da en oppholdstillatelse for ett år av gangen. Tillatelsen kan fornyes, men gir ikke rett til bosetting eller deltakelse i introduksjonsprogram. Enslige mindreårige med begrenset tillatelse på grunn av identitetstvil får rett til bosetting, men ikke barn i familie.

Asylmottak er ment som et midlertidig botilbud, og er ikke et sted for barn å vokse opp. NOAS ser barn som preges sterkt av vedvarende opphold i mottak. Ifølge FNs barnekonvensjon artikkel 3, skal barnets beste vurderes og tillegges vekt som et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn. NOAS ser allikevel saker der UDI ikke vurderer hensynet til barnets beste, når det ved fornyelse av oppholdstillatelsen vurderes om identitetstvil fortsatt skal medføre at det ikke gis rett til bosetting.

 
Noen barn må tilbringe mange år av barndommen på asylmottak.
 Noen barn tilbringer store deler av barndommen på asylmottak, fordi barnet og/eller foreldrene har oppholdstillatelse uten rett til bosetting i en kommune.     Foto: Espen Rasmussen

Noen barn tilbringer store deler av barndommen på asylmottak, fordi barnet og/eller foreldrene har oppholdstillatelse uten rett til bosetting i en kommune.  Foto: Espen Rasmussen

 

Får ikke lov til å jobbe

De aller fleste asylsøkere får ikke lov til å ta lønnet arbeid mens de venter på svar på asylsøknaden, selv om ventetiden kan være svært lang. For at asylsøkere skal kunne få en midlertidig arbeidstillatelse mens de venter på at saken behandles, kreves som hovedregel at asylintervjuet har blitt gjennomført og at asylsøkeren har gyldig pass. Fra januar 2018 gjøres det unntak fra kravet om gjennomført asylintervju for asylsøkere fra Jemen, Syria og Eritrea.   

Det kreves ikke pass for å få beskyttelse og oppholdstillatelse i Norge. Det betyr at mange asylsøkere som nektes å ta lønnet arbeid mens de venter på svar på søknaden, senere vil få oppholds- og arbeidstillatelse. Manglende mulighet til å ta lønnet arbeid under ventetiden er til hinder for integrering, og bidrar til passivitet blant beboere i mottak.

 
 
 De aller fleste asylsøkerne får ikke arbeidstillatelse mens de venter på svar på asylsøknaden.  foto: unhcr/johan bävman

De aller fleste asylsøkerne får ikke arbeidstillatelse mens de venter på svar på asylsøknaden. foto: unhcr/johan bävman

Mindre norskundervisning

I 2016 ble norskundervisning til asylsøkere i mottak kuttet fra 250 til 175 timer. Begrunnelsen var begrenset kapasitet fordi det hadde kommet mange asylsøkere til Norge. Selv om asylankomstene senere har stupt og antallet beboere i mottak er kraftig redusert, har timeantallet ikke blitt økt til tidligere nivå.

Ingen uavhengig tilsyn

Stortinget vedtok våren 2016 at det skal etableres et uavhengig tilsyn for asylmottak. Det har regjeringen fortsatt ikke sørget for, og det er ikke bevilget midler til tilsyn på statsbudsjettet for 2018.

Kvalitet og kompetanse har hatt liten betydning i vurderingen av hvilke mottak som skal bestå og hvilke som skal legges ned. Pris har vært avgjørende. Det vil si at de billigste mottakene består – selv om det ofte er der aktivitetstilbudet og kvaliteten er dårligst. I juni 2017 vedtok Stortinget at regjeringen skal «utarbeide kriterier for opprettelse, videreføring og nedlegging av mottak som ivaretar Stortingets pålegg om å sikre kvalitet i tilbudet og en god balanse mellom kommunale, ideelle og private aktører, og som bidrar til god integrering, beredskap og geografisk spredning.» Regjeringen har foreløpig ikke fulgt opp stortingsvedtaket.