EU-Tyrkia-avtalen har ført til at mennesker på flukt har blitt sittende fast i Hellas, uten tilgang til grunnleggende tjenester, tilstrekkelig husly, eller informasjon om sin rettslige status.

I 2015 søkte 1,3 millioner mennesker asyl i Europa. Det var mer enn en fordobling fra 2014. Vi så omtrent samme tall i 2016, mens tallet falt til 700.000 i 2017.  
 

Stenges ute fra Europa

Tyrkia-Hellas og Libya-Italia er to vanlige fluktruter til Europa for asylsøkere, og begge disse rutene er nå delvis stengt.

I mars 2016 inngikk EU og Tyrkia en avtale om å begrense ankomstene av asylsøkere fra Tyrkia til Hellas. Avtalen innebærer at asylsøkere kan sendes tilbake fra Hellas til Tyrkia uten å få asylsøknaden vurdert i Europa. Avtalen sier at for hver syrer som blir sendt tilbake til Tyrkia, skal en annen syrer hentes til Europa. Det er satt et tak på 72 000 syrere som skal gjenbosettes i et europeisk land på denne måten. Avtalen sier også at Tyrkia får to milliarder euro, og at EU skal sende 2 300 eksperter til Hellas for å bidra til å gjennomføre avtalen.

EU-Tyrkia-avtalen har ført til at mennesker på flukt har blitt sittende fast i Hellas, uten tilgang til grunnleggende tjenester, tilstrekkelig husly, eller informasjon om sin rettslige status.

 
 

Forverret situasjon i Tyrkia

I avtalen med EU anses Tyrkia som et trygt land å returnere asylsøkere til. Tyrkias asylsystem har imidlertid store mangler, og det er høyst tvilsomt om asylsøkeres rettssikkerhet vil bli ivaretatt ved retur dit. Greske ankeinstanser har stanset mange returer, fordi Tyrkia ikke anses som trygt.

Etter det mislykkede kuppforsøket mot president Recep Erdogan i juli 2016, har den tyrkiske presidenten gjennomført storstilte politiske utrenskninger som har rammet alle samfunnsområder i Tyrkia. Journalister, advokater, dommere, lærere, opposisjonspolitikere, politi og militært personell har mistet jobben, blitt fengslet, torturert eller på andre måter straffet for påstått eller påvist kontakt med eller deltakelse i Gülen-nettverket, som sto bak kuppforsøket.

 
 EU har inngått en avtale med Tyrkia for at asylsøkere ikke skal kunne reise fra Tyrkia til Europa. Dette til tross for at det er høyst tvilsomt om asylsøkere vil få en rettssikker behandling i Tyrkia.     FOTO: UNHCR/ACHILLEAS ZAVALLIS

EU har inngått en avtale med Tyrkia for at asylsøkere ikke skal kunne reise fra Tyrkia til Europa. Dette til tross for at det er høyst tvilsomt om asylsøkere vil få en rettssikker behandling i Tyrkia.  FOTO: UNHCR/ACHILLEAS ZAVALLIS

 

Hardhendt utrenskning har sammen med fortsatt unntakstilstand bidratt til at det i dag ikke finnes reelt uavhengige medier i Tyrkia, og det kommer ut lite informasjon om situasjonen for over 3,3 millioner syriske flyktninger i landet.

Erdogans utrenskninger har drevet mange tyrkere på flukt til Europa. I 2017 var tyrkere den tredje største asylsøkergruppen til Norge.

Tyrkia har i løpet av de siste årene bygget grensemur mot Syria på til sammen 500 kilometer og utvidet kapasiteten i interneringsleirer for flyktninger. Vinteren 2018 startet Tyrkia regulær angrepskrig mot kurdisk-kontrollerte områder i Syria, for å opprette en tyrkisk-kontrollert buffersone i de syriske grenseområdene mot Tyrkia.
 

 
 
I Libya hindres mennesker på flukt videre reise til Europa, og voksne og barn holdes i interneringssentre under inhumane forhold.

Brutal, umenneskelig behandling av mennesker på flukt i Libya

I Libya hindres mennesker på flukt videre reise til Europa, og voksne og barn holdes i interneringssentre under inhumane forhold. Dette er europeiske land med på å finansiere, gjennom bevilgninger til libyske myndigheter. Hør mer her.

Høsten 2017 slo Leger uten grenser alarm, og kom i en video med følgende melding:  

”Nå kommer det plutselig færre båter med folk som flykter fra Libya til Europa. Dette blir forsøkt bejublet som en suksess for Europas, Italias og Norges politikk. For det er jo bra at færre risikerer livet til havs? Men det politikerne ikke vil snakke om, er hvorfor dette skjer. De vil ikke snakke om den skitne avtalen de har inngått med libyske militsgrupper. De vil ikke at du skal høre om de uskyldige menneskene som betaler prisen gjennom vilkårlig fengsling, tortur, voldtekt, utpressing – i hendene til kriminelle nettverk i Libya.”

I november 2017 sendte Leger uten grenser et brev til ledere i europeiske land for å fordømme det som skjer i Libya og understreke europeiske staters ansvar.
 

 
 

Grensekontroller hindrer tilgang til Nord-Europa

Etter økte asylankomster i 2015, har mange europeiske land innført midlertidig grensekontroll på grenseoverganger internt i Europa – hvor det tidligere ikke var slik kontroll. Ved utgangen av 2017 hadde flere europeiske land fortsatt grensekontroller.   

 
 Mange europeiske land har innført midlertidige grensekontroller, som hindrer mennesker på flukt i å søke asyl Nord-Europa. her ser vi FLYKTNINGER som STÅR FAST I SERBIA.  FOTO: UNHCR/DANIEL ETTER

Mange europeiske land har innført midlertidige grensekontroller, som hindrer mennesker på flukt i å søke asyl Nord-Europa. her ser vi FLYKTNINGER som STÅR FAST I SERBIA. FOTO: UNHCR/DANIEL ETTER

 

For asylsøkere som klarer å komme til Europa, betyr grensekontrollene at det er mye vanskeligere enn før å reise nordover uten å bli stoppet. Norges geografiske plassering gjør at asylsøkere må krysse mange grenser før de kan komme hit og be om beskyttelse, og det er derfor langt færre som kommer fram til den norske grensen og kan fremme en søknad om asyl her.

I tillegg til EU-Tyrkia-avtalen fører stengte grenseoverganger til at mennesker på flukt sitter fast i Hellas. Det greske asylsystemet har blitt bedre de siste årene, men er fortsatt overbelastet og ikke i stand til å sikre alle tilgang til asylprosedyre, tilfredsstillende mottaksforhold og god nok rettssikkerhet i asylsaksbehandlingen - særlig når det gjelder sårbare søkere. Til tross for Hellas’ manglende kapasitet, har Norge gjenopptatt returer til Hellas gjennom Dublin-regelverket. Et representantforslag fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt om stans i Dublin-returer til Hellas er våren 2018 til behandling i Stortinget.  
 

Nektes innreise til Norge

Det er i strid med Norges internasjonale forpliktelser å nekte mennesker på flukt muligheten til å søke asyl. Allikevel blir mennesker som ønsker å søke asyl i Norge holdt tilbake fra den norsk-russiske grense av  russiske myndigheter, etter avtale med Norge. Det er kun asylsøkere som har gyldig visum for innreise til Norge/Schengen eller annen gyldig innreisetillatelse, som får mulighet til å passere den norsk-russiske grenseovergangen ved Storskog.

De asylsøkerne som har kommet over Storskog og fått tilgang til asylprosedyre i Norge, risikerer å ikke få saken realitetsbehandlet i Norge og bli henvist til Russland som «trygt tredjeland». Dette til tross for at tilgangen til å søke om asyl i Russland er begrenset, og at en eventuell saksbehandling der ikke er rettssikker.

Les mer om Storskog-situasjonen her.

 
Det er i strid med Norges internasjonale forpliktelser å nekte mennesker på flukt muligheten til å søke asyl. Allikevel blir mennesker som ønsker å søke asyl i Norge holdt tilbake fra den norsk-russiske grense av russiske myndigheter, etter avtale med Norge.