Hasteinnstramminger

I november 2015 foreslo regjeringen innstramminger og endringer i utlendingsloven. Stortinget vedtok å fjerne vilkåret i utlendingsloven om at asylsøkere skal ha tilgang til asylprosedyre for at norske utlendingsmyndigheter skal kunne avvise dem og henvise dem til et trygt tredjeland. Regjeringen fikk også flertall for forslaget sitt om å innføre politisk styring av Utlendingsnemnda, for å få bedre kontroll med praktiseringen av regelverket. Regjeringen fikk med dette adgang til å instruere klageorganet om hvordan skjønn skulle utøves og den faktiske situasjonen i asylsøkeres hjemland skulle vurderes. 

Innstrammingsforslagene ble hastebehandlet i Stortinget, uten komitébehandling og uten høringsrunder hvor organisasjoner og fagfolk fikk fremme sine synspunkter. Stortinget vedtok at innstrammingene skulle gjelde midlertidig for to år. Departementet har nå foreslått at endringene skal gjøres permanente.
 

 
Det var tvilsomt helt fra starten om lovendringen var i tråd med Norges internasjonale forpliktelser.

Brudd på folkeretten

I departementets forslag til hasteinnstramminger stod det at forutsetningen for de raske lovendringene var at folkeretten og Grunnloven ble respektert, og at asylsøkerne var sikret effektiv beskyttelse i landet de sendes til. Det var imidlertid tvilsomt helt fra starten om lovendringen var i tråd med Norges internasjonale forpliktelser, blant annet fordi en ikke kunne legge til grunn at Russland ville gi en forsvarlig behandling av asylsøknader. Landinfo hadde blant annet rapportert om at det russiske asylsystemet hadde store mangler. Det var vanskelig i det hele tatt å få søkt asyl, og asylvurderingene var ikke forsvarlige. For eksempel mener Russland at områder i Syria som er kontrollert av regimet til president Assad er trygge, og at syrere kan sendes tilbake dit. FNs høykommissær for flyktninger har dokumentert at Russland har sendt syrere hjem, og de har avverget en rekke utsendelser til Syria.

Med regjeringens nærmere instrukser om hvordan regelverket skulle brukes, ble det enda tydeligere at norske myndigheters praksis ikke var i overensstemmelse med folkeretten. Regjeringen instruerte utlendingsforvaltningen om å avvise og snu asylsøkere umiddelbart på grensen på Storskog. De fikk ikke klagemulighet eller tilgang på advokatbistand. Etter politisk kontakt og påtrykk fra norske myndigheter, begynte russiske grensemyndigheter å kreve Schengen-visum for å slippe asylsøkere fram til den norske grensen. Ankomstene over Storskog stanset helt opp i slutten av november 2015.
 

 

«Trygge» land

For dem som allerede var i Norge, ønsket regjeringen at så mange som mulig skulle få asylsøknaden sin avvist uten at beskyttelsesbehovet ble vurdert, og at Russland skulle være ansvarlig for å vurdere asylsøknadene. For å få til det, måtte forståelsen av hva som skal regnes som trygge land, strekkes langt. Departementet opplistet en rekke land og områder som skulle anses som trygge. Asylsøknader fra personer fra kurdiske områder i Irak eller Kabul i Afghanistan skulle ifølge departementets instruks anses som åpenbart grunnløse, selv om dette er krigsherjede områder og mange av dem som flykter herfra får oppholdstillatelse i Europa. 

Normal prosedyre i saker som anses som åpenbart grunnløse, er å behandle asylsøknadene i en hurtigprosedyre og sørge for rask utsendelse av dem som ikke har behov for beskyttelse. Storskog-sakene ble i stedet avvist, uten at det ble gjort noen ordentlig vurdering av asylsøkernes beskyttelsesbehov. For å omgå kravet om at asylsøkere skal ha tilgang til asylprosedyre og en forsvarlig behandling av asylsaken, slik de vanskelig vil ha i Russland, ble det sagt at de uansett ikke hadde beskyttelsesbehov. Hvis personer ble deportert fra Russland tilbake til hjemlandet, ville det uansett ikke innebære risiko for forfølgelse og folkerettsbrudd for Norges del, fordi norske myndigheter også anså hjemstedet som trygt. Det ble imidlertid ikke gjort noen vurdering av asylsøkernes faktiske beskyttelsesbehov utover en helt skjematisk gjennomgang basert på asylsøkerens opprinnelsessted. FNs høykommissær for flyktninger og flere organisasjoner kritiserte den norske regjeringens praksis, fordi det ikke var grunnlag for å konkludere med at de avviste asylsøkerne ville være trygge selv om de ble sendt tilbake til hjemlandet.

 
Det finnes fortsatt syrere i Norge som ikke kan få en forsvarlig behandling av asylsaken sin i Russland, men som likevel nektes å få sin søknad om beskyttelse vurdert her.
 

Får ikke komme inn i Russland

Mange av asylsøkerne som hadde kommet til Norge over Storskog, fikk sakene sine behandlet i 2016. Det viste seg raskt at mange var vanskelige å returnere til Russland, fordi de manglet en gyldig oppholdstillatelse der. Russiske myndigheter sa tidlig at de ikke aksepterte retur av personer som ikke hadde lovlig opphold i Russland. Departementet instruerte likevel utlendingsforvaltningen om å avvise mange av disse sakene. Også asylsøkere som hadde et kortvarig visum til Russland, oppholdstillatelse som hadde gått ut og personer som hadde oppholdt seg ulovlig i Russland skulle ifølge norske myndigheter sendes tilbake. Mange hundre asylsøkere, de fleste av dem syrere, havnet dermed i skvis, og oppholdt seg i Norge uten å få asylsøknadene sine vurdert her.
 

Regjeringen snur

Både Politiets utlendingsenhet, UDI og Utlendingsnemnda hadde oppfordret departementet til å oppheve instruksen som hindret mange hundre syriske flyktninger i å få behandlet sin søknad om beskyttelse i Norge. I april 2016 snudde departementet om asylsøkere med engangsvisum som hadde gått ut, og sa at disse likevel skulle få asylsøknaden sin vurdert i Norge. For personer med flerreisevisum eller oppholdstillatelse som var utløpt, gikk det et helt år før departementet snudde. Først i november 2016 sendte de en instruks om at disse personene skulle få asylsøknadene sine realitetsvurdert i Norge. Asylsøkerne hadde da ventet i over et år, og mange av dem hadde ikke en gang blitt informert om at de tidligere hadde fått vedtak i saken om at søknaden ble avvist og de ble henvist til asylsaksbehandling i Russland. 
 

Fortsatt i limbo

Personer med flerreisevisum eller oppholdstillatelse som ikke er utløpt, får imidlertid ikke asylsøknaden sin vurdert i Norge. Det finnes fortsatt syrere i Norge som ikke kan få en forsvarlig behandling av asylsaken sin i Russland, men som likevel nektes å få sin søknad om beskyttelse vurdert her. 
 

Hva har skjedd med Storskog-asylantene?

Under 500 personer, det vil si mindre enn en tidel av dem som kom over Storskog, har blitt returnert til Russland. Noen få har senere blitt hentet tilbake til Norge, fordi det har blitt klart at de risikerer å sendes tilbake til forfølgelse. Et stort antall saker er henlagt, fordi UDI ikke vet hvor søkerne befinner seg. Over 2000 har forsvunnet fra mottak fordi de fryktet retur til Russland. Mange reiste videre til andre europeiske land, og en del av dem har senere blitt returnert til Norge i medhold av Dublin-regelverket, som sier at første ankomstland i Europa er ansvarlig for å behandle asylsøknaden. Flere hundre av Storskog-asylsøkerne fikk først avvisningsvedtak, men fikk senere mulighet til å få asylsøknaden sin vurdert i Norge. 

UDI planlegger å være ferdig med å behandle alle Storskog-saker i løpet av 2017. For noen Storskog-asylsøkere opprettholdes vedtaket om avvisning, og norske myndigheter ønsker fortsatt å sende dem til Russland.

 

Foto øverst på siden: Helge Mikalsen/VG