Om lag en tredel av asylsøkerne som kom over Storskog i 2015 kom fra Syria, og andre store grupper var afghanere, irakere og pakistanere. 7-800 hadde oppholdstillatelse i Russland eller visum som ga dem mulighet til å returnere. De aller fleste manglet oppholdstillatelse i Russland og hadde ikke rett til å returnere dit.
 

Hasteinnstramninger

I november 2015 vedtok Stortinget hasteinnstramninger i utlendingsloven for å hindre asylankomster over Storskog. Det ble vedtatt at Norge skulle kunne avvise asylsøkere og henvise dem til et såkalt «trygt tredjeland», selv om asylsøkeren ikke vil ha tilgang til å søke asyl og få saken sin behandlet i tredjelandet. «Trygt tredjeland»-konseptet innebærer at en stat avviser en søknad om asyl fordi personen kunne ha søkt asyl, men ikke har søkt eller ikke fått svar på en søknad, i et annet land.

Stortinget vedtok også at regjeringen skulle kunne instruere Utlendingsnemnda (UNE), klageinstansen i asylsaker, om hvordan utlendingsloven skulle tolkes og skjønn utøves.

En asylsøknad kan bli avvist (ikke realitetsbehandlet) i Norge, selv om asylsøkeren ikke vil få asylsøknaden behandlet i landet han eller hun henvises til.

Innstramningene ble hastebehandlet i Stortinget over en helg, uten komitébehandling og uten høringsrunde hvor faginstanser og uavhengige organisasjoner kunne uttale seg. Innstramningene var midlertidige, og skulle vare i to år. I 2017 fremmet regjeringen forslag om at innstramningene gjøres permanente. Stortingsflertallet stemte ned forslag om at politisk styring av UNE skulle videreføres. Men det var ikke flertall for å gjeninnføre vilkåret om at asylsøker måtte ha tilgang til asylprosedyre, for at realitetsbehandling av asylsøknad i Norge skal kunne avvises og søker henvises til «trygt tredjeland».

 
 

Brudd på folkeretten

Å fjerne grunnleggende rettssikkerhetsgarantier, innebærer folkerettsbrudd.

En asylsøknad kan bli avvist (ikke realitetsbehandlet) i Norge, selv om asylsøkeren ikke vil få asylsøknaden behandlet i landet han eller hun henvises til. Norge risikere dermed å sende mennesker på flukt til land som deretter vil kunne sende personene tilbake til landet de flyktet fra, uten forsvarlig behandling av asylsøknaden.

Å fjerne grunnleggende rettssikkerhetsgarantier, innebærer folkerettsbrudd. Flyktninger har blitt avvist av Norge og sendt til Russland, for deretter å risikere tvangsretur til Syria. Russland mener områder i Syria som er kontrollert av president Assads regime er trygge, og at syrere kan sendes tilbake dit. FNs høykommissær for flyktninger har dokumentert at Russland har sendt syrere hjem, og de har avverget en rekke utsendelser til Syria.

 
 Ved å avvise asylsøknader selv om asylsøkerne ikke sikres tilgang til asylprosedyre i landet de henvises til, risikerer Norge at flyktninger sendes videre til forfølgelse i hjemlandet.  Foto: Helge Mikalsen/VG

Ved å avvise asylsøknader selv om asylsøkerne ikke sikres tilgang til asylprosedyre i landet de henvises til, risikerer Norge at flyktninger sendes videre til forfølgelse i hjemlandet. Foto: Helge Mikalsen/VG

 

Norges bruk av «trygt tredjeland»-konseptet bidrar til å skyve ansvaret for verdens flyktninger over på stater nærmere konfliktene, med stor risiko for at flyktninger blir sendt videre til forfølgelse (”kjederefoulment”), fremfor å bidra til fordeling av ansvaret for mennesker på flukt, i tråd med flyktningkonvensjonens formål.

Asylsøkere uten gyldig visum eller annen gyldig innreisetillatelse nektes innreise til Norge. Les mer her.
 

Regjeringen måtte snu

Blant asylsøkerne som ble nektet realitetsbehandling av asylsøknaden i Norge, var det personer med kortvarig visum til Russland, utgåtte oppholdstillatelser og personer som hadde oppholdt seg ulovlig i Russland. Russland nektet imidlertid å ta tilbake asylsøkere uten lovlig oppholdstillatelse i Russland.

Både politiet, Utlendingsdirektoratet (UDI) og UNE oppfordret regjeringen til å oppheve instruksen som hindret mange hundre syriske flyktninger i å få søknaden om beskyttelse behandlet i Norge.

Regjeringen nektet først, men måtte etter hvert snu. Etter april 2016 fikk asylsøkere med utgått engangsvisum til Russland søknaden behandlet i Norge. Etter november 2016 fikk også asylsøkere med utgått flerreisevisum eller utgått oppholdstillatelse sakene behandlet i Norge. Asylsøkerne hadde da ventet i mer enn et år.

 
 Russland nektet å ta tilbake en del av asylsøkerne Norge ønsket å sende dit, og den norske regjeringen måtte snu og realitetsbehandle asylsøknadene.  Foto: Stortinget

Russland nektet å ta tilbake en del av asylsøkerne Norge ønsket å sende dit, og den norske regjeringen måtte snu og realitetsbehandle asylsøknadene. Foto: Stortinget

 

Personer med flerreisevisum eller oppholdstillatelse som ikke er utløpt, risikerer fortsatt å ikke få asylsøknaden vurdert i Norge.

Det finnes også eksempler på at UNE beslutter realitetsbehandling av saker, selv om asylsøkere har opphold i Russland. Les mer her om en sak der asylsøkeren fikk behandlet saken i Norge etter bistand fra NOAS’ domstolsprosjekt.

Folkerettslig ansvar kan ikke pulveriseres, slik norske myndigheter legger opp til gjennom behandlingen av Storskog-sakene.

Mange har forsvunnet

Under 500 av asylsøkerne som kom over Storskog har blitt returnert til Russland. Noen få som ble sendt til Russland ble etterpå hentet tilbake til Norge. I disse tilfellene ble det klart for norske myndigheter at personene risikerte å bli sendt videre til hjemlandet, der de risikerte forfølgelse.

Over 2000 personer som kom over Storskog har forsvunnet fra norske mottak, fordi de fryktet retur til Russland. Mange reiste videre til andre europeiske land, og en del av dem har senere blitt returnert til Norge etter Dublin-regelverket – som har som hovedregel at første ankomstland i Europa er ansvarlig for å behandle asylsøknaden.

Flere hundre av Storskog-asylsøkerne fikk først avvisningsvedtak, men fikk senere mulighet til å få asylsøknaden sin vurdert i Norge, etter at regjeringen måtte snu.
 

 
 

Politiet har brutt forvaltningsloven

Etter initiativ fra NOAS, kom Sivilombudsmannen i januar 2018 med en uttalelse om at Politiets utlendingsenhet (PU) har brutt forvaltningsloven i en rekke Storskog-saker. PU har unnlatt å informere asylsøkerne om at de har fått søknaden avvist i Norge. Sivilombudsmannen ser med stort alvor på de systematiske lovbruddene, som innebærer at asylsøkere ikke har fått mulighet til å klage på vedtakene om avvisning.