Knapt noen av de praktisk viktigste innstrammingene er forankret i Stortingets asylforlik fra november 2015, som 161 av 169 stortingsrepresentanter støttet. Regjeringen har altså gått mye lengre i restriktiv retning enn det stortingsflertallet har stilt seg bak.

Her er en oversikt over de mest sentrale innstrammingene som er gjennomført.
 

Innstramminger mangler støtte i Stortinget

 
 

Vinteren 2016 foreslo regjeringen en omfattende innstrammingspakke. Alle de mest vidtrekkende forslagene var nye tiltak som manglet grunnlag i Stortingets asylforlik, eller som gikk svært mye lengre enn det forlikspartnerne hadde gått med på. Resultatet ble at de mest dramatiske innstrammingsforslagene ikke fikk flertall i Stortinget.

Regjeringen har gått mye lengre i restriktiv retning enn det stortingsflertallet har stilt seg bak.

Innstrammingen som sannsynligvis har rammet flest, gjelder endringer i asylpraksis overfor afghanere. Forvaltningen endret sin vurdering i februar 2016, slik at ingen provinser i Afghanistan lenger ble ansett som så utrygge at det gir grunnlag for beskyttelse. Fra før var Norges asyl- og returpraksis overfor afghanere blant Europas strengeste, og etter innstrammingen fikk en enda større andel avslag. Flere andre land har gått i motsatt retning av Norge, og gir beskyttelse til flere afghanere eller stanser utsendelser, på grunn av den forverrede sikkerhetssituasjonen i landet. 

Forvaltningen har også strammet kraftig inn overfor enslige mindreårige asylsøkere, direkte i strid med Stortingets vilje. Regjeringen foreslo i fjor vinter økt bruk av midlertidige tillatelser til enslige mindreårige, men forslaget møtte massiv motstand i høringsrunden, og opposisjonspartiene stemte det ned. Like fullt er praksis endret, slik at langt flere ungdommer enn tidligere bare får opphold fram til de fyller 18. I 2015 fikk 15 mindreårige en slik midlertidig tillatelse, mens antallet i 2016 var 316. Bare i januar 2017 fikk 98 ungdommer midlertidig opphold fram til fylte 18 år. 

 
foto: stortinget

foto: stortinget

 

Strengere enn Stortinget har godtatt

Regjeringen tøyer dessuten enigheten med andre partier, og gjennomfører innstramminger som går veldig mye lengre enn det stortingsflertallet har godtatt. Særlig alvorlig er ny praksis for opphør av flyktningstatus. Partene i asylforliket ble enige om at flyktningstatus kan trekkes tilbake dersom forholdene i hjemlandet forbedres så mye at flyktninger ikke lenger anses å ha beskyttelsesbehov. Regjeringen har pålagt forvaltningen å praktisere regelen slik at store grupper flyktninger risikerer å miste oppholdstillatelsen, selv om det er høyst tvilsomt om situasjonen i hjemlandet kan anses som trygg. Departementet har instruert utlendingsforvaltningen om en anvendelse som på flere punkter utfordrer folkeretten og alminnelig forvaltningsrett. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har skrevet brev til norske myndigheter med klare advarsler mot en slik praksis.

 
Regjeringen instruerte utlendingsforvaltningen om å avvise og snu asylsøkere umiddelbart på grensen på Storskog, uten klagemulighet og tilgang på advokatbistand.

Regjeringens håndtering av Storskog-sakene er et annet eksempel på at de opererer langt utenfor det Stortinget har godkjent. Et flertall på Stortinget vedtok i november 2015 å fjerne vilkåret i utlendingsloven om at asylsøkere skal ha tilgang til asylprosedyre for at norske utlendingsmyndigheter skal kunne avvise dem og henvise dem til et trygt tredjeland. I departementets lovforslag stod det at forutsetningen var at folkeretten og Grunnloven respekteres og at asylsøkerne er sikret effektiv beskyttelse i landet de sendes til. Regjeringen instruerte likevel utlendingsforvaltningen om å avvise asylsøkere umiddelbart på grensen på Storskog, uten klagemulighet og tilgang på advokatbistand. Det viste seg også raskt at få av de asylsøkerne som hadde kommet inn i landet, hadde en type visum som Russland aksepterte for retur. Til tross for at både Politiets utlendingsenhet, UDI og Utlendingsnemnda oppfordret departementet til å oppheve instruksen som hindret mange hundre syriske flyktninger i å få behandlet sin søknad om beskyttelse i Norge, gikk det et helt år før Listhaug snudde i november 2016. 

 
foto: unhcr/monique jaques

foto: unhcr/monique jaques

 

Også det såkalte Syria-forliket er praktisert strengere enn de andre forlikspartene forutsatte. Opposisjonspartiene har gitt tydelig beskjed om at de forventer at økningen i antallet syriske kvoteflyktninger ikke går på bekostning av andre særlig sårbare flyktninger som ikke kan få beskyttelse i landet de befinner seg i. Likevel er det nettopp det regjeringen har gjort, ved å redusere kvoten for flyktninger fra andre land.

Heller ikke på returområdet samsvarer regjeringens politikk med Stortingets ønsker. Det er bred enighet om at asylsøkere med endelig avslag helst skal returnere på egen hånd. Mer assistert frivillig retur innebærer lavere kostnader, færre forsvinninger fra mottak og en mer human returpolitikk. Likevel har regjeringen over flere år kuttet i støtten til assistert retur, og satset massivt på politiets tvangsretur. Summene til Politiets utlendingsenhet (PU) har økt voldsomt de siste årene, og i januar kunne Dagens Næringsliv melde at forbruket til PU i 2016 ble beregnet til om lag en milliard kroner. I statsbudsjettet for 2017 økte bevilgningen til PU med 105 millioner, mens støtten til assistert retur ble kuttet med 21 millioner.

 

Flertall for kraftige innstramminger

Også flere opposisjonspartier ønsker en svært streng asylpolitikk. Et flertall på Stortinget vedtok i november 2015 å innføre politisk styring av Utlendingsnemnda, slik at det ikke lenger finnes noe uavhengig klageorgan i utlendingssaker. Stortinget vedtok også å endre loven slik at det ikke lenger oppstilles krav om at asylsøkere bare kan henvises til et trygt tredjeland hvis de har tilgang til asylprosedyre der. Hensikten var å kunne sende flere av asylsøkerne som kom over Storskog tilbake til Russland.

 
Regjeringen har pålagt forvaltningen å praktisere regelen slik at store grupper flyktninger risikerer å miste oppholdstillatelsen, selv om det er høyst tvilsomt om situasjonen i hjemlandet kan anses som trygg.
foto: unhcr/andrew mcconnell

foto: unhcr/andrew mcconnell

 

De folkevalgte har i tillegg vedtatt at asylsøkere skal kunne henvises til internflukt uten at det gjøres en vurdering av rimeligheten i hvert konkrete tilfelle – selv om folkeretten oppstiller krav om en slik rimelighetsvurdering. Mange flere asylsøkere som risikerer forfølgelse på hjemstedet, kan dermed gis avslag og henvises til en annen og tryggere del av hjemlandet, i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. 

Hovedbildet er like fullt at regjeringens politikk skiller seg markant fra opposisjonspartienes.

Foto øverst på siden: Espen Rasmussen/VG

 

NÆRMERE OM DE ULIKE INNSTRAMMINGENE: