Mange må ut når de blir 18

Antallet midlertidige tillatelser, som innebærer at ungdom må reise ut når de fyller 18, har økt dramatisk i løpet av 2016. Til sammen ble det gitt 316 midlertidige tillatelser i 2016, mot bare 15 i 2015. 

Praksis ble stadig mer restriktiv i løpet av 2016. Mens det ble gitt bare ett vedtak om midlertidig tillatelse i løpet av de to første månedene i 2016, ble det gitt 157 slike vedtak i årets to siste måneder. I januar 2017 ble det gitt 98 midlertidige tillatelser til enslige mindreårige asylsøkere. 

 

Etter at asylpraksis overfor enslige mindreårige er strammet inn, har situasjonen for denne gruppen blitt kritisk. Alle instanser som er i kontakt med ungdommene, inkludert mottakene, UDI, Barneombudet og helsepersonell, melder bekymring. Det er rapportert om selvskading, selvmordsforsøk og et stort antall forsvinninger.
 

 
foto: Unhcr/gordon welters

foto: Unhcr/gordon welters

 

Flertallet kommer fra Afghanistan

Majoriteten av de enslige mindreårige er ungdommer fra Afghanistan. Mange flere enn før får midlertidig opphold fram til de er 18. Både andelen og antallet som får en slik tillatelse har økt voldsomt i 2016. Mange får også avslag.

I 2015 fikk 99 prosent av enslige mindreårige fra Afghanistan oppholdstillatelse. Andelen sank til 71 prosent i 2016, og helt ned til 22 prosent i januar 2017. Andelen som fikk beskyttelse sank fra 90 til 52 prosent fra 2015 til 2016, og var helt nede i 10 prosent i januar 2017.
 

 
 

Flere får avslag

Mange flere enn før får også avslag, selv om enslige mindreårige ikke kan tvangsreturneres, og de heller ikke har adgang til å reise tilbake til Afghanistan på egen hånd. Mens det ble gitt avslag til tre enslige mindreårige fra Afghanistan i 2014 og fem i 2015, økte antallet til 111 i 2016 og 76 i løpet av de første tre månedene i 2017. 

Bakgrunnen for at ungdommene får avslag, er at de har omsorgspersoner på et trygt sted i Afghanistan. Det er likevel ikke mulig for dem å reise tilbake til hjemlandet, fordi norske myndigheter ikke er i stand til å overlevere dem til omsorgspersonene på en forsvarlig måte. Disse ungdommene tvinges dermed til å leve i Norge på ubestemt tid med svært begrensede rettigheter. Norske myndigheter jobber for å opprette et returprogram, men har så langt ikke lykkes. Siden februar 2016 har ungdommene med avslag blitt værende i Norge uten noe tilbud her, og uten ha mulighet til å reise ut. 
 

 
foto: espen rasmussen

foto: espen rasmussen

 

Mange får opphold med begrensninger

Antallet barn som får oppholdstillatelse med begrensninger har også økt kraftig. Disse barna har fått oppholdstillatelse i Norge, men har blitt nektet bosetting i en kommune fram til de har skaffet ytterligere id-dokumenter. De blir dermed boende lenge i mottak. Det er snakk om flere hundre barn, noen av dem helt ned i tolvårsalderen.

Praksisen med å gi begrenset opphold har blitt kraftig kritisert av blant annet Barneombudet og UDI. En samlet opposisjon i Stortinget vedtok i desember 2016 at barn med oppholdstillatelse i Norge ikke skal leve unødig lenge i mottak, men bli bosatt i en kommune.

I revidert nasjonalbudsjett som ble presentert i mai 2017, foreslo regjeringen midler til rask bosetting av enslige mindreårige. Det ble imidlertid ikke gjort noe for å sikre rask bosetting av barnefamilier med oppholdstillatelse som har bodd lenge i mottak. Det er snakk om flere hundre barn, noen av dem helt ned i tolvårsalderen.

Foto øverst på siden: UNHCR/Achilleas Zavallis